Kultur – en privatsak

Drastiske kutt i kulturstøtten står på Fremskrittspartiets politiske agenda. En rasering av hele kulturnorge er re­sultatet, mener Otto Homlung, teatersjef i Trøndelag teater.

Foto: Veronica Clemm

Trøndelag teater setter i disse dager opp forestillingen “Den stundesløse” av Ludvig Holberg, med blant andre Gunnhild Sundli og Øystein Brantzæg i hovedrollene. Teatersjef Otto Homlung forventer rundt 15.000 besøkende til stykket. Han beskriver likevel prosjektet som ikke gjennomførbart uten kulturstøtten teateret mottar.

Elin Marie Andreassen, stortingskandidat for Fremskrittspartiet Sør-Trøndelag, er sterk motstander av kulturstøtten. På lengre sikt er FrPs mål å kutte den statlige kul­turinnsprøytnin­gen helt.

- Jeg ønsker ikke betale for det naboen har lyst til å få med seg av kultur, sier hun bestemt.

- Jeg er svak for musikaler, men det er det jo ingenting av her, legger Andreassen til. Hun tror FrPs agenda på skattelette vil gi mannen i gata mer å rutte med, og dermed en større valgfrihet rundt hva pengene våre blir brukt på. Noen felles kulturpott synes hun er tull.

- Ingen skal få definere hva som er min kultur. Kul­tur eller ikke er en privatsak, sier hun kontant.

- Fremskrittspartiet vil at den kulturen som er verdt å bevare skal kunne drifte seg selv utifra popularitet, for­teller hun avslutnings­vis.

Primitiv politikk
Otto Homlung tar sterk avstand fra det han synes er en merkelig mentalitet fra
Fremskrittspartiets side.

- Skal vi kanskje tenke på samme vis når det gjelder helsevesenet da? Spør han lettere ironisk.

- Støtten Trøndelag teater mottar i dag er helt nødvendig for driften. På grunn av den ligger prisene på et nivå som alle og enhver kan leve med, sier Homlung. Han tror en slutt på statsstøtten i verste fall kan være med på skape et nytt klasseskille i Norge.

- En slutt på statsstøtten vil bety en femdobling av billettprisene, forklarer han, og medgir at han synes FrPs kulturpolitikk er trist.

- Fremskrittspartiets motforhold til å bidra i kulturens felleskasse er skremmende, vulgær og primitiv, sier Homlung kompromissløst, og legger til at teaterdrift er en svært menneskekrevende kunstform, en ar­beidsplass for mange. Selv er han
overbevisst om at FrPs kulturpolitikk vil medføre et stengt teater og opp­sigelse av 140 ansatte.

- Det er mye snakk om norsk filmindustri for tida. En skal for
eksempel vite at de fleste norske skuespillerne lønnes i størst grad av teatrene rundt omkring i landet, altså er ringvirkningene ved stengte teater større enn ved første øyekast.

- Det er enkelt å rasere noe, men desto vanskeligere å bygge det opp igjen, sier han. Å oppleve kultur sammen er et gode ved å leve i et sivilisert samfunn.Teater er en arena hvor dette er mulig i dag, kanskje en av de siste arenaene, sier han spørrende tilslutt.

Fremskrittspartiet ingen trussel
Regissør for premiæreklare “Den Stundesløse”, Bentein Baardson, har iløpet av sine femten år som regissør sett teaterkulturen blomstre både i by og distrikt. Han er ikke spesiellt bekymret for Fremskrittspartiets kulturpolitikk.

- FrP vil aldri komme gjennom med sin kultur­politikk, mener han.

Baardson tror folk ønsker seg og setter pris på et bredt reportoar innen kultur.

- Skal vi ha et kulturtilbud, må det støttes av staten, mener Baardson. Uten statsstøtten ville “Den stundesløse” ikke vært mulig å sette opp, sier han, og stiller seg dermed bak Otto Homlungs konklusjon.

-En FrP- styrt kulturpoli­tikk er et ikke-tema. Det burde være en selvfølge at vi må bevare den kulturen vi har, sier han tilslutt.