En kunstner iblant oss

22. januar 2009 8:22 av Siri Gulliksen Tømmerbakke 

 
Noen ganger kan inspirasjonen befinne seg nærmere enn man tror. For eksempel sånn cirka 3 meter til venstre.

 
- Et kunstuttrykk, sier læreren. – Skriv om et kunstuttrykk.

Hjelp, tenker jeg, og blir helt kald innvendig.  Jeg ser meg rundt om i klasserommet, og ser til min store forskrekkelse at nesten samtlige er i full gang. Kreativiteten og inspirasjonen lyser av øynene deres, og jeg kjenner panikken brer seg som ild i tørt gress i kroppen min. Hjertet mitt dunker i brystet, og jeg kan føle kaldsvetten komme sigende i panna mi.

Jeg kan vel knapt kalle meg en kunstkjenner. Men jeg er glad i musikk, fine bilder, og vakre steder og bygninger. Men noe helt spesielt – som skiller seg klart ut fra alt det andre – kan jeg ikke komme på i farta. Det er da blikket mitt faller på sidemannen. Eller kvinnen er vel riktigere å si. For der sitter jo løsningen på problemet mitt -  knappe tre meter til venstre for meg.

Silje Leirvik kan – ved første øyekast – virke som ei stille og beskjeden jente. Men øynene hennes avslører at hun er så mye mer enn det. Det sies at øynene er sjelens speil, og få ganger har jeg vel vært mer sikker på at dette stemmer. Når hun setter øynene i deg, er det som om hun kan se rett gjennom deg. Dette gjenspeiler seg også i musikken hennes. Silje er musiker. Sanger, låtskriver og pianist. Og snart journalist. En kvinne med mange talenter.

Låtene hun skriver er dype og melankolske. Den dype soul/jazz stemmen hennes trenger seg gjennom huden, og rett inn i marg og bein hos lytteren.Melodiene kan varme opp den mest forfrossne vintersjel. Dette har selvfølgelig ikke gått upåaktet hen. Hun ble artisten bak årets Myspace-låt i 2007, med den selvkomponerte låta “Glass of water”. Norskmusikk.org, som deler ut prisen, er et ikke-kommersielt nettsted som, ifølge ansvarlig redaktør Svein Roar Eriksen, jobber for å få oppmerksomhet rundt ukjente artister som legger ut låtene sine på My Space.

Silje kan, som nevnt, virke som en tilbaketrukken person. Sindig og balansert. Men hennes nordnorske temperament kommer til syne ved enkelte anledninger. Hun er hissig på gasspedalen, og ryktene sier hun kan skremme vettet av den mest hardbarka biker i passasjersetet.

- Ka i satan e det han tullingen hæll på me? utbryter hun en gang vi er ute og kjører. En bil har stoppet opp, tilsynelatende uten mål og mening i et kryss. De isblå øynene lyser av irritasjon. Hun heiser skuldrene og kvesser klørne. Hjelp, tenker jeg. Hva skjer nå?

- Væss han ska sving, må han vel faen mæ bruk blenklys!

Det viser seg at en liten bil foran sto å venta på at det skulle bli klart før den svingte. Denne bilen var ikke synlig for oss bak. Skuldrene faller, klørne trekkes, og irritasjonen slipper taket like fort som den kom. Hun ler en trillende latter og er like blid. En dame full av kontraster.

Silje innrømmer at hun i utgangspunktet hadde tenkt å holde studier og musikk adskilt gjennom skoleåret, men at det har gått heller dårlig. Hun har allerede fått en trofast fanskare i klassen. Musikken beskriver hun som en trofast livspartner. Den har fulgt henne gjennom hele livet, helt fra hun gikk i bleier. Men hun har aldri bevisst gått inn for å konstruere musikk. Den har kommet av seg selv. Hun forklarer det aller best selv;

- Melodien er følelsen, og teksten forklaringen.

Silje håper å en gang kunne leve av musikken, og ha den økonomiske friheten som det gir henne. Hun vil være fri, og la livet styres av hvor tankene flyr. Men dette kan komme til å kreve ekstremt mye refleksjon og konsentrasjon, tror hun.

I skrivende stund har Narvik-jenta nådd 167.300 visninger på My Space-siden sin, og videoene som er lagt ut på You Tube har til sammen over 500 visninger. Facebook-gruppa har for  lengst rundet 100 medlemmer. Alt tyder på at denne jenta kommer til å nå langt. Vi får dessverre ikke gleden av å oppleve Silje Leirvik live på en stund. Hun forteller at det blir noen spillejobber på Hitra til sommeren, men at det er alt som er planlagt foreløpig. Hun stresser ikke noe med det akkurat nå. Det viktigste for henne i konsertsammenheng, er å skape noe for de som allerede er der. Eventuelt la nye høre. Men hun vil helst at sistnevnte skjer tilfeldig. Hun vil ikke presse seg selv, eller musikken sin på noen. Beskjedenhet er en dyd, men dessverre et unntak blant mange av dagens kunstnere.

Inntil videre ønsker vi Silje lykke til i karrieren, med musikk, journalistikk, og livet generelt. Og forhåpentligvis får vi gleden av å ha henne med oss gjennom enda tre semestre ved Norges Kreative Fagskole.

www.myspace.com/siljeleirvik
www.youtube.com/silkemusic
 

 

Stengt for kommentarer.