Røykte bort klisterhjernen

Silje (23) begynte å røyke hasj i 16-års alderen. Det fikk store konsekvenser for hukommelse og karakterer. Nå slenger hun seg på debatten om hasj er skadelig.

-  Å tro at bruk av et narkotisk stoff ikke vil ha følger, er naivt.

Det forteller 23-åringen, mens hun rister på hodet. Det er fire år siden hun bestemte seg for å slutte med hasjbruken, om det så bare var i helgene.

- Jeg røykte jo ikke daglig. Det var i helgene, i forbindelse med fest og sammen med venner. Jeg så aldri på det som rusmisbruk. Det var jo bare for gøy.

Ungjenten fra Oslo begynte på videregående skole med høyt karaktersnitt fra ungdomskolen.  Hun opprettholdt snittet i første semester av vg1, men så begynte det å endre seg.

- Jeg pleide å si jeg hadde fotografisk hukommelse, selv om det diskuteres om noe slikt finnes. Jeg hadde i hvert fall klisterhjerne. Jeg kunne skumme et kapittel og fortsatt få karakteren seks.

Hun forklarer at etter hun hadde røykt hasj i nærmere ett år begynte hun å merke bivirkningene. Hun ble mindre konsentrert og oppmerksom, begynte å glemme ting og karakterene falt fort.

- Jeg husker veldig godt den første gangen jeg fikk tre på en prøve. Det hadde jeg aldri fått. Jeg brydde meg jo. Det var ikke sånn at jeg ga faen, plukket opp en joint og glemte hele greien. Det plaget meg og jeg begynte å prøve hardere.

Resultatet ble migrener og utmattelse. Om migrenene var en direkte følge av hasjbruken vil hun ikke spekulere i. Stine klarte ikke å konsentrere seg lenge nok til å få med seg det hun leste. For en jente som aldri hadde jobbet spesielt hardt for karakterene ble dette en stor belastning.

- Jeg ble så utrolig frustrert av hele situasjonen og det startet en ond sirkel. Jo mer oppgitt jeg var med meg selv, jo mer røykte jeg. Tilslutt ble det en ukentlig affære.

Ikke alene om jointen
Hvor hun fikk tak i stoffet vil hun ikke si noe særlig om.

- Det var ikke så vanskelig for å si det sånn. Og det må nevnes at jeg er ikke fra et område som betegnes som belastet og narkotikabruk er ikke sett på som vanlig.

Like vel var hun ikke alene. De var alltid flere om jointen.

- Det var helt akseptabelt i min vennekrets. Så godt som alle brukte eller hadde i det minste prøvd noen ganger.

Det var ikke før hun begynte å røyke alene at varsellampene lyste. Silje ble mer oppmerksom på at oppførselen hennes verken var normal eller ufarlig.

-  Jeg hadde ikke ett enkelt øyeblikk hvor jeg tenkte ”jeg har et problem”, men jeg tenkte jo mer og mer på det. Tilslutt skjønte jeg at det var på tide å slutte.

Silje har ikke røyket hasj på 4 år, men sliter til tider fortsatt med hukommelseen og migrene. Heldigvis har hun merket bedring de siste årene og har etter flere år som privatist begynt på høyere utdanning.

Hva som får ressurssterke ungdommer fra områder hvor narkotikabruk ikke er utbredt, til å begynne med hasj er ikke lett å si. Silje tror selv det har med de motstridene opplysningene om hasj å gjøre.

- Det er så mye fokus på at det kan være ufarlig. Og som naiv 16-åring er det lett for å tenke ”det kan da ikke skade”. Med debatter om lovliggjøring florerende i media fungerer ikke skremsels teknikker så godt. Hvorfor er det en diskusjon om å gjøre det lovlig hvis det er så veldig farlig?

Silje innrømmer at hun angrer på valgene hun tok som tenåring. Konsekvensene som fulgte var ikke verdt det.

- Jeg ville ikke gjort det igjen for å si det sånn.