Fotballfrues perfekte dagbok

19. september 2012 15:47 av Benedicte Isabell Haugaard 

Rosabloggeren debuterer med rosabok.

Caroline Berg møtte den kjekke fotballspilleren, Lars-Kristian Eriksen da hennes chihuahua ble bestevenn med hans. De giftet seg med et ønske om å leve lykkelig i alle sine dager. Så kom Fotballfrue.

Etter å ha lest bloggen hennes i flere år, har jeg utviklet et sterkt hat/elsk forhold til 24-åringen. Jeg hater henne for å fremstille seg selv så perfekt, og jeg elsker henne fordi hun på en rar måte inspirerer meg.

Bloggen er rosa, glitrende og full av bilder av Caroline. Boken er intet annerledes.

Sammen med kritiske Linneah Myhre, er hun den eneste toppbloggeren i Norge som har gitt ut bok om livet sitt. Etter å ha lest bloggen og boken, ser jeg hva Caroline lider av.
Flink-pike syndromet.

Hun skriver en del om forbilde-rollen hun har fått slengt over seg som Norges største blogger. At hun er et sunt forbilde for jenter i alle aldre. Likevel får hun meg til å ville hoppe fra nærmeste bro hver gang jeg leser bloggen hennes.

Hun gir meg dårlig selvfølelse uten å skrive noe. På bildene i boken ser man ikke eneste hybelkanin under salongbordet. Hun har en kaffemaskin i alle oppholdsrom, 200 par sko på rekke i walk-in garderoben og en gressplen Lars-Kristian trolig har klippet med frisørsaks helt på egenhånd.

Hun scorer ved å ta gode, inspirerende bilder og fordi hun gir gode tips på kosthold – og treningsfronten.

Boken (og bloggen) kan trygt leses av alle, men det skal sies at en overdose Fotballfrue kan gi dårlig selvtillit. Boken fungerer litt som en angrepille for de misfornøyde og kan fort oppfattes som en skryteportal.

Stengt for kommentarer.