Ingen framtid som skuespiller

Russerevyen på Oppdal gikk av stabelen lørdag 3. mars, og russerevysjef Håkon Barane er storfornøyd med resultatet.

-Hvis manj vil ha nåkka gjort, så ma manj gjør det sjøl!

Snøstormen uler utenfor kafévinduene, og den ligger som et lokk over hele Oppdal. Fra Vangslia Kro kan man egentlig se utover bygda som snor seg mellom alle de snødekte toppene. Men ikke i dag. Inne på kroa strømmer det inn med kalde, snødekte kropper, med masse skiutstyr på. Været jager dem inn over dørstokkene, og er så aggressivt at det nesten rekker å følge etter før døra blir smelt igjen. Håkon sitter foran meg, på andre siden av det massive trebordet med skiutstyret sitt på. Den hvite lua er godt plassert på hodet, og MegaPark genseren fra i fjor, som er klorbleka, henger lett over de smale skuldrene.

-Russerevyen gikk over all forventning. Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi gjorde alt arbeidet selv, bortsett fra lyd og lys på forestillingsdagen. Han understreker at alle er fornøyde, dette er noe de har fått til selv. De var også to i lederrollen, Håkon og Hans Røhjell Odland. Det gikk i følge Håkon veldig bra. Da kunne de bytte fram og tilbake på hvem som skulle ha styringa, og det ville alltid være minst en leder til stedet på møtene.

-Hadde det vært bare meg, så hadde det ikke blitt så mange møter. Jeg har nemlig vært borte mye i helgene. Han retter litt på den hvite lua med oppbretta kant.

Hvilke erfaringer har du fått etter revyen som du kan ta med deg videre?

-Hvis manj vil ha nåkka gjort, så må manj gjør det sjøl! Så ser han betenkt ut et øyeblikk. Han husker plutselig at de var veldig slitne etterpå.

-Det var selvfølgelig fest etter revyen. Vi var en gjeng på 5-6 stykker som satt i en sofa, og der satt vi i ro hele kvelden. Jeg gikk hjem kl. halv ett.

Håkon er også opptatt av at ting skal bli ordentlig gjort.

-Jeg vet ikke om det er tvangstanker, men for meg er det viktig at ting blir ordentlig gjort. Han gikk og tenkte på at dette må bli bra, helt til den store dagen når de begynte med lydprøvene. Da klarte han å slappe av litt, og tenkte at dette går faktisk bra. Adrenalinet kom også for fullt når revyen var ferdig. Vi får ikke lenger sitte alene på bordet vårt. Været blir ikke bedre, og folk fortsetter og strømme inn på kroa.

Hva var det morsomste i jobbinga med revyen?

-Da alle de som ikke helt visste plassen sin hadde dratt hjem, og det bare var den harde kjernen som var igjen. Da fiksa vi alt det tekniske, som for eksempel lyd, og jeg laga alle backdroppene. Det vil si bakgrunnsbildene vi brukte. Han forteller videre om at det var veldig gøy da de øvde til innslaget Oppdalslosen, den røde tråden gjennom revyen. De satt og bladde gjennom boka «Oppdal gjennom 100 år» for å finne ting å ta med i sketsjene sine. –Det var veldig mye morsomt de ikke klarte å dra inn. For eksempel at da togstasjonen ble bygd på Oppdal, så var det nesten null arbeidsledighet. Han ler.

Jørgen Madsen Dahl og Eirik Lindstrøm spilte disse to Oppdalslosene, og de gjorde en fabelaktig jobb. Håkon har ikke sett revyen fra publikumsperspektiv selv, men han har likevel noen favorittinnslag. Oppdalslosen, som nevnt over, var en.

-Og det innslaget hvor det ble lest opp fra avisen. Men dette skjønte tydeligvis ikke Opdalingen (lokalavis i Oppdal), og det var de som har trykt det som ble lest opp… Og Soup Dogg var morsom. Min morsomste rolle må ha vært parodien på Ole Hjalmar, religionslæreren.

Rektor kalte revyen for den beste russerevyen noen sinne. Responsen fra lokalavisene har vært blandet. Han mistenker journalisten i Opdalingen for ikke å vite om TV-kanalen NRK3 heller. De hadde også med en sang hvor de sparka nedover. Den kom det en del reaksjoner på på Twitter ganske fort etterpå. Men det var tross alt en russerevy. Noen må jo få gjennomgå. Ellers har responsen vært bare positiv.

-Det viktigste er jo at vi er fornøyd selv! Understreker Håkon. Det skal sies at han ikke har snakka med læreren som han selv parodierte i et innslag om bæsj.

Bæsj? Ja, bæsj.

Allerede i teaseren til årets russerevy ble vi informert om at det kom til å være bæsjehumor.

-Det innslaget med bæsj er egentlig ikke morsomt fordi det handler om akkurat bæsj, men fordi det er en parodi på et TV-program. Men det skjønte jo ikke avisa… Selv om jeg kanskje også synes noe av det ble litt drygt. Han ser tenkende ut.

Håkon har ingen skuespillererfaring fra før, og han forsikrer meg om at han har ingen ambisjoner om å bli skuespiller heller. Men han har alltid vært teatralsk, på en måte. Han er interessert i musikk, og kunne tenkt seg å spille selv. Men han gjør det ikke.

-Æ va dum nok te å bynnj i sånn, eh, ka hete det igjæn da.. Korps ja! Og ikke kulturskole, dær æ kunnja ha spilt gitar eller nå sånt. Ellers i vinter er han å se i Oppdals snødekte skibakker. Han konkurrerer ikke i det hele tatt, for han har vært skada siden slutten av forrige sesong. Det er en korsbåndsskade i kneet. Han viser meg med store gestikulasjoner hva som er feil med kneet hans. Det har seg sånn at det er et feste i korsbåndet som er skeivt og litt ødelagt, og som ikke blir bra igjen.

-Det er ikke noe som plager meg veldig. Det har gått over fra å være frustrasjon til at jeg bare har godtatt det. Jeg står på ski og har det gøy likevel!

Den store drømmen er å bli flygeleder. Og den har han tenkt å følge. Men først skal han inn i militæret et år. Han må nemlig ha vitnemålet sitt fra videregående for å kunne søke seg inn som flygeleder. Hadde han kunnet søke nå, så hadde han gjort det. I baklomma har han også en interesse for psykologi, så et alternativ til utdannelse er årsstudium psykologi på NTNU.

Nå når russerevyen er ferdig har Håkon planer om å slappe av. Veldig. Livet som revysjef er heftig, og ikke minst tidkrevende. Han ser skeptisk ut av vinduet, og sier at han gjerne vil ha skyss ned igjen etter intervjuet. Snøen og vinden danser fortsatt sin heftige tango der ute.