Selvforskyldt tidsklemme

4. februar 2012 22:35 av Iris Rawe 

En perfeksjonert balansegang av karriere, familie og velstand preger dagens unge kvinner. “Å ha alt” har blitt normen.

– Dagens kvinner har gjort det vanskelig for seg selv, fordi vi vil ha både familie og karriere, og begge deler er tidkrevende. Men jeg synes ikke vi skal klage, for vi får det jo til, forteller Lisa Yuen.

Hun balanserer karriere, folovede, hus, familie, hund, hobbyer og venner. Samtidig holder hun på med boligkjøp og planlegger bryllupet sitt som skal stå til sommeren. Yuen mener hun bare er en av mange kvinner med mange baller i luften.

– Venner er viktig for meg, så jeg er nøye med å finne tid til dem. Jeg har ikke bil, men det skal jeg kjøpe snart. Så det eneste jeg egentlig mangler er en ponni, sier hun og ler.

Yuen inspiserer en endetarm

Møter sjalusi

Lisa Yuen har en mastergrad innenfor molekylærbiologi og biovitenskap ved Universitetet i Oslo, retning fysiologi. Hun er yngst av alle de ansatte på avdeling for patologi på Rikshospitalet.

– Jeg har møtt en del sjalusi fra andre kvinner fordi jeg har høyere utdanning enn dem. Jeg merker at de tror jeg er noe. Det var veldig overraskende. Særlig mange eldre behandler meg annerledes etter de fant ut at jeg har en master, og ikke bachelor. Som et resultat av det, retter jeg på folk hvis de tror jeg er bioingeniør, forteller hun.

Yuen har nylig vært med på å dra i gang et forskningsprosjekt på arbeidsplassen, og trives i jobben på tross av at den ikke er 100 prosent relevant for utdannelsen hun har.

Vil forske

– Jeg håper å bake forskning inn i denne jobben. Da slipper jeg å publisere forskningsresultater slik som man må ved en doktorgrad. Det hadde vært det beste fra begge verdener. Etter hvert vil jeg ta en doktorgrad, men for øyeblikket blir det litt for innsnevret, forteller hun.

– Jeg blir sliten noen ganger, men det er min egen feil for det er veldig mye for tiden med både boligkjøp og bryllupsplanlegging i tillegg til alt det andre, forteller hun.

Vurderte du å ikke ta utdannelse?

– Det var ikke en mulighet. Har du møtt moren min? Men jeg forsto jo selv også, at hvis jeg ville ha en jobb innenfor min interesse, så måtte jeg ta en utdannelse, sier hun.

Skylder på forbruksøkonomien

Agnes Bolsø er førsteamanuensis i sosiologi ved Senter for kjønnsforsking ved NTNU. Hun mener kvinnekravene i stor grad handler om utviklingen av forbruksøkonomien.

– En kan ikke peke på enkeltaktører for å forklare hvorfor mange unge kvinner føler at de har flere krav på seg i dag. Særlig blir det for enkelt å si at enten menn eller andre kvinner har skylden. Dette handler snarere om utviklingen av en allmenn forbruksøkonomi uten sidestykke i historien. Nordmenn er blitt konsumenter av varer og tjenester. Det tar tid å konsumere alt som den økonomiske ordningen forutsetter at vi skal, samtidig som arbeidslivet krever sitt og en gjerne vil ha sosial omgang med de som er viktige i livet, forteller hun.

Bolsø er kritisk til forbruksøkonomien som hun mener er i ferd med å kjøre planeten til tålegrensen.

– Og hva det gjør med oss? Noen nordmenn tåler stress bedre enn andre og noen har råd til å ha ansatte til hjelp i hjemmet. I andre deler av verden, som har en mindre gunstig plass i denne økonomien, innebærer det fattigdom, krig og migrasjon, sier hun.

Hun forteller at menn bruker mer tid med barna sine enn før, men at oppfatningen om at kvinner ellers gjør mer på hjemmebane stemmer.

– Et godt svar på hvorfor det er slik i et land som Norge, har vi ikke. De biologiske forklaringer har alltid hatt en viss oppslutning, men særlig vært i medvind de siste par årene. Det er bare et tidsspørsmål før de i brede lag av offentligheten er avslørt som vitenskapelig dårlig fundert, slik noen av oss stadig påpeker. Vi må lete i kombinasjoner av mange faktorer, hvor vi tar høyde for at det her er variasjoner mellom kvinnene i den aktuelle aldersgruppen når det gjelder hvilken situasjon de er i, sier Bolsø.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå, viser følgende:

  • 60 % av alle studenter i 2010 var kvinner.
  • Det er en overvekt av kvinner ved alle norske universiteter og høyskoler.
  • I 2011 var det 4600 flere kvinnelige studenter enn året før.
  • Nesten like mange kvinner som menn er i jobb.
  • Kvinner bruker mest tid på husholdsarbeid.

Foto: Iris Rawe

Stengt for kommentarer.