Nils Arne Eggen om tiden etter Rosenborg og hans ville ferder gjennom Gudbrandsdalen.

- De fleste gode beslutninger i Rosenborg blir tatt i gangene i klubbhuset, og i bisetninger.

Da Frank Sinatra var forkjølet ble det en gang sagt at han var som en ”Picasso uten maling. En Ferrai uten drivstoff”. I det gamle klubbhuset til Rosenborg sitter en 69 år gammel orkdøl innpakket i en svart frakk, rundt halsen et hvit skjerf. Den karakteriskiske treningsdressen ligger i klesskapet hjemme.

- Man må være litt finere når man kjører kona til doktoren vet du.

Nils Arne er forkjølet, likevel er han fotball Norges svar på en Ferrari – ikke minst på grunn av sin raskt akselererende karriere, både som spiller og trener. Sammenlignet med Frank Sinatra har han også fortsatt en del høyoktan bensin igjen på tanken. Ønsket om å lede nok et lag til mesterskap er stort.

Den hese stemmen bærer gjennom rommet når han ønsker velkommen til det som han selv anser som det aller helligste. Sitt gamle kontor. Dette er rommet der  de viktigste avgjørelsene som Rosenborg-trener ble tatt, og det var her mye av kamptaktikkene ble lagt. Nå er rommet blitt til et møterom, nærmest innpakket i pokaler og utmerkelser.

- Her var det jo tre kontorer, alt som skilte oss var tynne glassvegger. Det er andre tider nå. Nå skal alle ha sitt eget. Det var mer arbeiderklasse og  hardere kår før vet du.

Lang fartstid
Eggen har i en  mannsalder stått i flomlys og sol, i regn og sludd, i medgang og motgang, han har fektet med armene, tråkket hvileløst langs sidelinja, tygget frenetisk på tyggegummi, smattet med tunga, skreket og røkt.

- Du er kjent for temperamentet ditt.

- Jeg er jo aldri sint, vet du, jeg kan være irritert i ett sekund, men det er lov å være sint i Rosenborg, men bare ett sekund på rad.

Trenerkontrakten med Rosenborg utløp ved årsskiftet, Eggen bekrefter at den siste tiden som trener har gitt mersmak – og at han gjerne kunne påtatt seg ansvaret for laget kommende sesong også, men må innfinne seg med at det nå er svenske Jan Jönsson som leder laget.

- Nå som du ikke lenger er trener, hva går dagene med til?

- Jeg er jo på Lerkendal nesten hver dag. Utenom det holder jeg jo mange foredrag. Godfotteori. Det gjør jeg gjennom et privat AS Nils AS.

- Men når du ikke er på Lerkendal og ikke holder foredrag?

- Ja, da må jeg tenke meg litt om. Jeg  står vel opp tidlig om morgenen, serverer kaffe til Karin, spiser frokost, leser avisa også  kjører jeg inn til Lerkendal.

Eggen innrømmer at det til tider har vært for mye Rosenborg, uten at det har gått utover familielivet. Hans bedre halvdel, Karin er ikke Rosenborg tilhenger, hun er ifølge Eggen rimelig lei. Derimot er hun Fredrikstad tilhenger.

- Det er jo forståelig, hun er mer opptatt av de lagene som sønnen vår, Knut Thorbjørn har trent.

Det har hele tiden vært viktig for Nils Arne å kunne koble ut når han først har hatt fri. Ikke tenke på Rosenborg, selv om han innrømmer at det til tider har vært vanskelig. Store oppgjør må planlegges, man må se etter det andre lagets svakheter, som han selv har sagt. Derfor har det alltid vært fokus på å finne ting å bedrive som får tanke til å fly langt vekk fra Lerkendals gressmatte, i hvert fall for noen timer, eller minutter. En av de tingene han liker å holde på med er snekring, Ifølge hans kone går det ikke fort, men det er kanskje ikke meningen heller?

- Jeg gjør jo det ,men jeg er ikke spesielt flink, men jeg liker å holde på med det. Jeg har jo hus i Orkdalen, det er jo barndomshjemmet mitt, men den eldste sønnen har tatt over hoveddelen og vi har restaurert hoveddelen da.

- Da var du med og snekret?

- Ja, tok nå i et tak, vet du. Jeg synes det er fint å ha noe å pussle med, derfor er det ikke et mål å bli fort ferdig.

- Det er rett og slett avkobling?

- Ja, det er det. Også er jeg sjømann, eller sjøfrelst jeg har respekt for sjøen. På grunn av helsen til kona mi, kjøpte vi leilighet i Spania for ti år siden.

- Er du en typisk charterturist?

- Nei, for meg er det nok med fjorten dager i slengen altså. Jeg er veldig dårlig til å sole meg, men jeg er veldig flink til å skygge meg – å sitte i skyggen å lese og bade litt når det går an.

Bredt interessefelt
For øyeblikket er det biografien om nasjonalhelten Fridtjof Nansens som opptar Eggens interesse. Han kjøpte boken på en flyplass han ikke husker navnet på. Uansett, boken er ifølge Eggen meget bra.

- Det er jo mye du ikke vet om Nansen, men han var faktisk professor i nevrologi. Han forsket på dyr da, faktisk på virvelløsedyr. Det var jo det enkleste.

- Du har fysiologi som fag selv?

- Ja, så jeg fusker litt da vet du når jeg snakker med folk om Golgiapparatet og slikt. For Nansen hadde jo med seg en som het Golgi. De tok jo vannprøver av polisen også. Det er interessant.

Og nå en demonstrasjon på hvordan en samtale med Eggen forløper – uten redigering. Det neste spørsmålet var: Har du hatt noe vendepunkt i livet ditt?

- Ikke som jeg… eller husk på at som du sikkert skjønner da så, ble jeg voksen veldig tidlig. Men det ble vi jo den gangen. Jeg mistet jo en eldre bror da jeg var 16 år. Det var et sjokk. Han begynte jo å bli en kamerat. Han var nettopp ferdig jurist og, så skulle de på fjelltur han og tre kamerater, så var de selvfølgelig ute og rodde på natta, så kom det i land bare én. Så det var et sjokk.  Kan det liksom skje oss? Og det gjorde det jo. Og søstra mi, hun studerte jo i Oslo på den tida, og dro senere til USA. Hun var jo veldige mye hjemme da. Vi restaurete jo huset i Orkdalen sammen vi. Så vi er veldig nært sånn familiært forhold, men jeg ble jo på sett og vis hovedansvarlig. Brått. Så,..kan du si, så ble jo Knut Thorbjørn 50 år, og jeg er 70, eller blir 70 år snart. Så som jeg bruker å si at han var jo et produkt av russetida. Så jeg ble jo familiefar når jeg 19 år. Så kom jo fotballen og studiene. Jeg studerte jo hele tiden og hadde jobb ved siden av. Jeg spilte jo på Rosenborg selvfølgelig, men så flytta jeg jo til Oslo om vinteren i 1962, men så spilte jeg i 62 og 63 for  Rosenborg, men når du da begynner med eksamen, blir det umulig. Så da spilte jeg for Vålerenga i to og et halvt år. Og ble jo mester med Vålerenga i 1965, det første mesterskapet til Vålerenga faktisk. Så jeg har veldig mange, jeg begynner jo å dra på årene da vet du. Så jeg har fortsatt veldig mange gode venner der da. I Vålerenga representerte jeg da en.. nå blir jeg nostalgisk, altså en traust trøndersk, skal vi si bondeinnslag på laget. Jeg spilte jo på landslaget, det var det ikke så mange av dem som gjorde vet du.  Du vet der var de rimelig urbane da, tenk deg han keeperen da, han Sørlie han var jo født på Sørila, altså Sørlie ligger jo bortenfor Karihaugen ikke sant, det var 300 meter oppi gata fra Strømsveien da, sant fra Vålerenga, og han ble kalt ”bonden” da. Han ble regnet for å bo på landet, men de var veldig trivelige. Og det er veldige mye Vålerenga 60-tall i min fotballfilosofi. Utover det, så har det ikke vært, det har vært knytta til det for i fotball er det jo alltid en jevn stigning. Jeg har jo fått sjansen til å få erfaring, husk jeg var landslagstrener fra egentlig 1973, for da, vi tok jo the double med Rosenborg, jeg bruker å si at det var ikke på grunn av meg, men på tross av meg. For jeg trente jo det laget jeg selv hadde spilt på. Men vi var veldige gode høsten 1971. Nok om det.

- Ja, det må vel bli noe av det der da.

Kjente gullkorn
I sin tid som trener for Rosenborg har det vært mange replikker som har blitt gjengitt i mediene og som også har gått inn i historiebøkene, her er noen få utvalgte:

”Å bli kalt idiot på en Rosenborg-trening, er helt normalt, og du behøver slett ikke søke psykiatrisk hjelp av den grunn “.

”There is hope in a hanging snore”.

- Ja, det har vært mye, men det er nå litt artig vet du. Jeg er kanskje ikke så stiv i engelsk, men jeg har kommet meg opp og fram for det vet du.

Eggen er kjent for å være lidenskapelig interessert for krigshistorie, og spesielt andre verdenskrig. Han kan lett sitte flere timer ved tv-skjermen å se på dokumentarer, eller ha nesen begravd i en bok som omhandler temaet.

-Ja, jeg er jo selv nærmest pasifist, jeg liker ikke krig, men jeg er glad i å vite hvordan det kunne være mulig å være så dumme. I historie så skrev jeg jo  hovedfagsoppgave om sabotasjen på Thamshavn.

- Er det ikke laget film om sabotasjen?

- Ja, det er jo aktuelt nå, men jeg har ikke blandet meg noe borti det. For jeg er litt uenig med dem, for altså…eller, men jeg er ikke krigs, men altså , mer sånn finn ut hvordan det var mulig kan du si.

Det er ikke bare krigshistorie som ligger Eggens hjerte nært, men også Norsk Kulturarv. Der han har sitte i styret for kulturarven i nærmere ti år.

- Jeg satt i styret for norsk kulturarv, og det interesserer meg fortsatt.

- Hva har du jobbet for?

- Vi har kjempet tappert for det meste og jeg står fortsatt for det jeg alltid har sagt, att når vi har kalt landet vårt Nordvegen, så skal det bo folk langs hele den veien. Og det innvending og langs kysten. Vi er jo knyttet til kysten også, vi i norsk kulturarv da.

- Hvor?

- Ja, de har hovedsenter i Vågå.

- Så du har vært mye i Gudbrandsdalen antar jeg?

- Jada, både som privatperson, men også med Rosenborg faktisk.

- Du er rimelig godt kjent der?

- Jeg var mye der, jeg kjørte jo bil dit da. Så da kjørte jeg over på Sel da vet du. Det ble jo så fin vei over der. Det er ikke noe galt med Otta, men kjører man om Sel så går det jo en halvtime fortere, men man må ha gode bremser når man skal ned igjen da.

- Du nevnte Rosenborg.

- Ja, vi hadde en oppvisningskamp på Otta i forbindelse med at Rema 1000, vår hovedsponsor, hadde et jubileum. Vi spilte mot et sammensatt lag tror jeg.

- Hvordan gikk det?

- Ja, si det.

- Kan man anta at dere vant?

- Det skal vi ikke si for sikkert, men om jeg ikke husker helt feil, noe du selvfølgelig må ta høyde for, så tror jeg vi vant.

Eggen smatter ivrig med tungen og retter på sveisen med den ene hånden, dette er et tegn på at han er ivrig når han forteller om noe. Og det er ikke sjelden det skjer. I den ene setningen er vi på Ringve, den neste i Spania, i en bisetning er vi i 1994, da han satt i styret for norsk kulturarv i Vågå. Så er han på landslaget.  Brått i VM studioet i Frankrike da Norge slo Brasil 2-1, for så å snakke om den gangen Nansen tok vannprøver av pol isen.

Så ringer mobilen. Karin er ferdig hos doktoren, og skal hentes inne i byen. Eggen blir stående en liten stund å betrakte juniorspillerne som er på tur ut på treningsfeltet. Støvet henger lydløst i lyset fra vinduet. Så vagger han litt stivt ut på gulvet, snur seg og peker ut mot fotballbanen.

- Det der, det er fremtiden. Neste generasjons Rosenborg spillere.