Marie Henriksen om tronearven og hvordan suksessen har formet henne.

- Jeg er en helt vanlig jente, jeg lar ikke suksessen gå til hodet på meg.

Det er fredag ettermiddag. Det er helg. Inne på Dromedar Kaffebar midt i Nordre gate i Trondheim hugger Lars Winnerbäck i stein over lydanlegget, og en  fruktig aroma av nykvernet kaffe brer seg i lokalet. Inntil den barokk inspirerte veggen sitter en 17 år gammel trønder innpakket i en Canada Goose jakke. I håret hennes har små regndråper festet seg og har nærmest dannet en tiara av vannperler. Marie Henriksen er Norges nye håndballprinsesse. Hun stakk av med førsteplassen både i Spillerforeningen NISOs kåring av årets unge spiller, samt Norges Håndballforbunds kåring av årets nykommer i 2010.

- Du ble anerkjent i forholdsvis ung alder, hvordan har det formet deg?
- Det er artig å vite at jeg har gjort det bra, men det er ikke noe jeg tenker så mye på. Jeg holder fokus på det jeg skal gjøre, smiler Henriksen.17-åringen kom til Byåsen fra IL Trond i 2010, og har definitivt fått et gjennombrudd på direkten. Fra å være en avlastningsspiller tidlig i sesongen fikk hun raskt mye spilletid, og ble etter hvert også Geir Oustorps førstevalg på midtbacken.
- Det å få komme å til Byåsen har heletiden vært en kjempegod inspirasjon for meg. Det er flere som enten spiller eller som har vært innom landslaget i klubben. Det å få spille sammen med så mange dyktige spillere har også gjort at jeg har utviklet meg.- På hvilken måte?- Det er vanskelig å sette fingeren på, men jeg tror det har litt med fokus å gjøre, også det at jeg må prestere.

Imponerer
Marie Henriksen har allerede blitt utpekt som tronearvingen til de beste håndballspillerne i Norge. Selv forteller hun at det er Gro Hammerseng og Gøril Snorroeggen som er de store forbildene. Flere mener at ungjenta kan bli minst like god – om ikke bedre. Mange har troen på ungjenta fra Trondheim, og hun fortsetter å imponere. En håndballens Zlatan. Et slags ess i erme.

- Hvordan har du blitt så god?
- Det er flere faktorer som spiller inn. Man må ville det 100 prosent selv, man må ha gode trenere å støttespillere rundt seg og sist men ikke minst, man kan aldri gi opp.
- Hvor mye trener du?
- Det blir veldig mye trening, hver dag. Jeg går jo i tillegg andre året på håndballinjen på Heimdal der det er full fart. Treningen er en del av livsstilen min.
- Hva gjør du når du har fri?
- Da trener jeg på 3T, eller så er jeg sammen med familie og venner. Man må passe på å være sosial med vennen sine når man har sjansen, for det er ikke til å legge skjul på at om man vil til toppen så må man gi opp noe underveis.

Drømmer om Tyskland
På spørsmålet om hva som er drømmen, blir Marie stille. Den ellers så pratsomme trønderen ser litt tankefullt ut i luften og drar høyre hånden gjennom det lange blonde håret, som automatisk river vanndråpene ut av posisjon.
- Drømmen er vel egenlig å kunne leve mer av håndballen. Jeg trives utrolig godt sammen med jentene på Byåsen, og er utrolig glad for at jeg har fått sjansen til å spille sammen med dem. Men hadde jeg fått et tilbud fra enten Tyskland eller Danmark, måtte jeg vel slå til, ja, det er nok det som er drømmen, ler Marie.

Champions League
I løpet av sin relativt unge karriere har Marie allerede opplevd mange minneverdige øyeblikk – hun har blant annet vært med på ungdomslandslaget siden oppstarten, og hun har vært med å spille Champions League kamper.

- Det var utrolig stort å få være med å spille Champions Leauge kamp, og ikke minst å få være med å spille på landslaget å få møte så utrolige dyktige spillere fra andre land.
- Du skryter aldri av deg selv, bare de rundt deg. Fortjener du ikke skryt?
- Slik jeg ser det, har både familie og trenere oppigjennom de siste årene  en stor del av æren. De har vært der for meg, de er med på å gjøre det artig.
- De er en del av motivasjonen?
- Ja, det kan du si. Men som sagt man må ville det selv også. Jeg drar ikke på trening for å bli trent, jeg drar for å trene – det er en vesentlig forskjell.

På gulvet ved siden av føttene til Marie har hun en svart treningsbag. Og så fort siste spørsmålet er besvart kaster hun baggen over skulderen og tar sikte på en times trening på 3T.
- Det er viktig å holde seg i form, smiler hun.