Iført en mørkeblå silkekjole, og med det lange håret hengende løst, ser hun uanstrengt  vakker ut bak mikrofonen. Musikken har Ida levd av siden hun var 17 år, men det hele tok av i 2007 da seieren i ”Lyden av Lørdag” sikret henne platekontrakt og Spellemannspris. Det vanskelige andrealbumet fra høsten 2010, har heller ikke skuffet kritikerne. ”No Guarantees er på mange vis en kvalitetsgaranti for at norsk countrymusikk er på vei mot noe stort”, skriver Aftenposten i sin anmeldelse.

- Musikk er en fantastisk måte å formidle ting på. Det at jeg lager låter er en nødvendighet, et utløp for det jeg føler og det som påvirker meg. Det er sånn jeg uttrykker meg best.

– Det er ikke bare én stemning, men den er nok gjennomgående litt mørkere enn på det første albumet. Og mer personlig. Musikken begynner å grave seg litt mer i røttene. Mye har jo skjedd i livet mitt fra jeg var 16-17 år og frem til i dag, det gjenspeiles nok i tekstene og musikken.

Fra hjertet
Av kritikere blir musikken til Ida beskrevet som en god blanding av country- og folkrock. Selv påpeker hun at et sjangervalg aldri var bevist.

- Jeg er ikke så veldig sjangerorientert, selv hører jeg ikke mye på country for tiden. Jeg har gått gjennom flere sjangere, og fletter det inn i musikken min. Det viktigeste for en plate er den røde tråden, men jeg vil nok fortsette å leke med sjangre og uttrykk for hver skive. Det er ingen vits i å lage en likens plate som den forrige. Likevel faller jeg alltid tilbake på noe som treffer hjertet mitt, og det blir ikke feil å kalle det country. Stammen er alltid stemningen, historien og melodien som skal føles ekte, så får den drakt etterhvert.

Det er personlige opplevelser som fyller tekst og melodi.

- Musikken forteller noe om meg på et vis, at jeg har et slags mørke i meg. Som alle andre opplever jeg ting som er vanskelig. Tristhet  er en sterk følelse, og oppleves nok ofte sterkere enn glede. Alle har det vel vanskeligere innimellom, og musikken blir min måte å bearbeide det på. Andre ganger er det lysglimt, og da føler jeg det er viktig å formidle det også, forklarer hun.

I mars stakk den unge musikeren av med nok en Spellemannspris. Hvordan var forventingene til prisutdelingen?

- For min del var det kjempestort bare å få beskjeden om at jeg var nominert. Da hadde jeg allerede fått en bekreftelse på å ha hevdet meg. Selvsagt var det en stor prestasjon å vinne, men det får i så fall bli en kjempebonus.

Ut på turné

Etter høstens plateslipp blir det i sommer tid for å reise land og strand. Går du en travel vår i møte?– Heldigvis! Jeg gleder meg veldig til å få et travelt år. Det startet med UT-awards, og deretter turnéer i samfunnshus, puber, konsertlokaler, og på festivaler.

Hva blir sommerens høydepunkt?
– Det er vanskelig å velge ut et øyeblikk, men jeg gleder meg generelt til å begynne å spille igjen. Jeg ser frem til å stå i Frognerbadet  på Norwegian Wood i sommer, Øyafestivalen blir også stas. Det blir stort!

- Låter skriver jeg fortløpende, det er noe jeg alltid har i tankene. Jeg har enda ingen konkrete planer om hva innholdet på plata blir, men når sommerens turné er unnagjort kan jeg nok begynne å tenke mer helhetlig på hvordan den blir.