Våryr?

Krokusene spretter frem, russen er i vinden som aldri før og gradestokken nærmer seg det blå. Det blå? Ja, du leste riktig.

Lørdag ble den kaldeste 1.mai på syv år. Vi må helt tilbake til 2003 for å finne like rufsete vær. En tur ut i Trondheims gater minner lett om en mørk oktoberdag. Om ikke russen er i vinden, så er i alle fall kalde snøfnugg det. Ikke alle er like villig til å innse at våren er et stykke unna. Mette Lise Pedersen derimot, er mer praktisk annlagt.

- Jeg kler meg alltid etter været, ellers hadde jeg lett fryst i hjel i dag. Det letter ikke akkurat på humøret når man våkner opp til slikt vær. Jeg vil tro at det forlenger vinterdepresjonen til folk.

På en maidag som denne er Nordre gate til vanlig fyllt med folk. På utekafeene ville det normalt sett vært folk som slåss om en plass i solveggen. I dag er det ingen å se på utekafeene. De oransje bordene og stolene utenfor Dromedar er ikke fylt med mennesker. Det er store mengder med smeltet snø som har overtatt plassene.

- Da jeg sto opp i dag hadde jeg bare lyst til å legge meg igjen, det er ikke fristende å gå ut når sludd og snø er alt du ser, forteller Isabella Juul Hjeltereie. Selv om vi er inne, trekker hun opp skuldrene av frysninger. Jeg klarer jo ikke å kle meg etter været heller, jeg har så indelig lyst på vårvær!

Har du blitt våryr da?

- Det er vanskelig å kalle det våryr, men når man bare har lyst å ligge inne å kose seg foran peisen. Hvem vet? Isabella smiler litt lurt før hun trekker på seg hetta og fortsetter ut i maimørket.

Tekst av Silje Naalsund Strømmen og Ida Østenstad Auke

Bilde av Silje Naalsund Strømmen