Blodet ditt kan redde mange menneskeliv

1. februar 2013 13:49 by Tine Viktoria Buberg · Kommentarer av 

Etter 22. juli-terroren, meldte mange nye blodgivere seg. Blodbanken i Oslo har blitt mer synlig og økningen av givere fortsetter.
Les mer

Medmenneskelighet

16. februar 2012 22:32 by Andrea Hustad · Kommentarer av 

Medmenneskelighet

I 1959 ble det startet en besøkstjeneste for fengselsinnsatte. Samarbeidet mellom Røde kors og kriminalomsorgen kalles visitortjenesten og er et lyspunkt for mange innsatte i dag. Visitorene er tegn på at godhet finnes her i verden.

Det er en kald februar morgen og jeg vandrer ned en av de eldre gatene i Trondheim. Snøen har lagt seg som et nydelig hvitt teppe gjennom natten. Snøfnuggene daler fortsatt  ned og det knirker under føttene når jeg går.
Et lite rødt hus blir presset sammen mellom en rekke store hus. Inngangsdøren til huset åpnes og en smilende dame vinker meg inn. Damen heter Haldis Isachsen, og hun er én av de ca 600 visitorene vi har i landet.
- Som visitor er en del av formålet å besøke de som sjelden eller aldri mottar besøk i fengselet. Det er de innsatte som velger å ha visitor. Vi skal også bringe positive impulser fra omverden. Det er likevel den fortrolige samtale som er kjernen og at vi skal møte den innsatte med respekt uavhengig av hva de har gjort.

Ensomhet
Det hele begynte med Oberst Jens Meinich som var generalsekretær i Røde kors. Da han var ung student i Paris, leste han om en gammel invalid kvinne som hadde festet en hyssing til dørklokken. Når hun dro i hyssingen, så innbilte hun seg at noen kom for å besøke henne. Bildet av den gamle ensomme damen boret seg fast i minnet hans. Dette inspirerte han til å jobbe for dem som var ensomme og vanskeligstilte i samfunnet.

”Den beste medisin for et menneske er et annet menneske” Sitat fra Jens Meinich, grunnlegger av Norges Røde Kors’ Besøkstjeneste.

- Ensomheten bak murene kan til tider være svært vanskelig for den innsatte, og visitorbesøket er et kjærkommet tilskudd i en monoton fengselshverdag. Jeg blir som oftest alltid møtt med en stor klem, sier Haldis.
Haldis har jobbet i visitortjenesten i 16 år og ser på det som en viktig del av hennes liv.
For mange av de innsatte er visitorbesøkene deres eneste kontakt med livet utenfor murene. Jevnlige besøk av en visitor kan dermed være med på å forberede de innsatte på hverdagen de vil møte etter endt fengselsopphold. Bare det å snakke om noe annet enn dop og kriminalitet gjør en forskjell.

Forventning
Haldis reiser hver tirsdag til fengslet. Betjentene sier at de merker på de innsatte når de snart får visitorbesøk.
De hun besøker ser frem til besøket og de rydder cella si. De har kjemmet håret og har gjort i stand til hun kommer.
- En av de innsatte jeg besøker, er fast bestemt på at jeg skal ha det bra når jeg er der. Det var en tid at jeg brukte en stol med hull i, og det likte han ikke. Derfor la han et håndkle på stolen, fordi han syntes at stolen skulle være fin å sitte på, sier Haldis og smiler.
Nå har den innsatte klart å skaffe en kontorstol til Haldis.

Forhåndsdømming
Haldis har møtt mye forhåndsdømming av det hun gjør.
- Jeg har blitt veldig frustrert av og til. Noen er så trangsynte at jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. De tenker ikke at barn og barnebarn fort kan havne i fengsel om de kommer i feil situasjon.
Når de har gjort noe galt så fortjener de å sitte der. Send dem til Sibir. De skulle bare hatt brød og vann. Dette er noe av det Haldis har hørt. Derfor velger hun å ikke snakke om det i selskap. Haldis legger vekt på at de innsatte har fått sin dom av domstolen og at man burde ikke få flere straffer enn det.

Haldis har smilt fra første stund, men når hun begynner å snakke om de dømmende ordene folk har sagt, forsvinner smilet. Det er som en sorg og fortvilelse har bygget seg opp gjennom årene og som nå kommer frem.
- Jeg besøker et menneske. Jeg skal ikke dømme den personen som sitter foran meg. Jeg opplever menneskene jeg besøker som koselige, interessante og de gir meg glede. De som dømmer skjønner ikke at menneskene som sitter i fengselet har bare lyst til å føle seg likeverdige, sier Haldis og sukker.
Hun forteller at folk ikke forstår hvorfor hun bruker fritiden sin på å besøke noen som sitter i fengsel.
- Jeg har overskudd til å følge barnebarn på håndball og fotball, være med i slektsforskerforeningen, skrive bøker om Trondheim og besøke noen som trenger det.
Felles for alle besøkene er at jeg har brakt glede til den innsatte, som igjen har gitt meg glede tilbake.
Mannen hennes føler seg til tider tilsidesatt etter Haldis overtok som leder for visitortjenesten.
- Mannen min har spøkt med at han skal gjøre noe kriminelt så han havner i fengsel og dermed får besøk av meg.

Empati
Visitortjenesten har strenge retningslinjer og stiller dermed store krav til dem som vil bli visitor. En visitor har taushetsplikt og kan bare si noe videre om det står om liv og helse.
Nye visitorer blir vurdert etter å ha vært gjennom et intervju før opptak. Om de blir godkjent går de videre til visitorkurs. Det er likevel fengselet som bestemmer om en mulig visitor er godkjent eller ikke. En visitor må ha fylt 25 år, ha plettfri vandel, besøke en innsatt én gang i uken og utføre tjenesten gratis.
En visitor må sette grenser og de må holde forholdet til den innsatte nøytralt. I et visitorforhold står samtalen sentralt, og som visitor må man være en god lytter. Å lytte og ha empati er hovedoppgaven.
- En bekjent av meg mente jeg burde bli visitor og det var slik det begynte. Jeg har alltid vært en empatisk person og det var vel det som gjorde at jeg var passende til å bli visitor. Da jeg var ung brukte jeg rundt juletider å sette igjen mat til de fattige ved Leütenhaven, mimrer Haldis.

Det største problemet med å være visitor er ofte at det kan være tungt å høre om de vanskelige situasjonene de innsatte har vært i. Det kan knyttes emosjonelle bånd som kan være tøffe å takle.
- Mitt første visitormøte var tungt. Det var en mann som hadde dysleksi og da følte jeg at jeg måtte lære han å lese. Jeg ble så lei meg på hans vegne at jeg ikke fikk sove den natten. Jeg har lært at jeg må bare legge vekk alt det tragiske jeg hører og gjøre jobben min.
Haldis bruker ofte å komme med noe enkelt som brus eller sjokolade til de innsatte. Det var en gang hun ga et påskeegg til en hun besøkte. Han begynte å gråte og sa at han ikke hadde fått noe slikt siden han var liten og var i fosterhjem. Han døde noen år senere av overdose.

Kongelig varme
Da Märtha og Ari Behn skulle gifte seg i Trondheim var det stor ståhei i byen. Haldis og en av dem hun besøker skulle til Vår frue kirke rundt den tiden bryllupet var satt. Den innsatte var personlig kristen, og han og Haldis hadde søkt i to måneder om å få reise til kirken. Da de kom til kirken var Märtha og Ari der. Den innsatte var veldig glad for å se Märtha, og han satt lenge å vurderte om å skulle gå å snakke med henne. Etter å ha diskutert dette med Haldis, gikk han bort. Han spurte om han kunne få autografen hennes i Bibelen sin. Märtha sa at hun dessverre ikke kunne gjøre det, men han skulle få en klem. Etter å ha fått klemmen, satt den innsatte å skalv av glede. Han sa at ingen kom til å tro at han, en innsatt hadde fått klem av selveste Märtha. Dagen etter kunngjorde fengselspresten at den innsatte hadde fått klem av Märtha.

Haldis viser meg veien ut av det gamle, søte og kronglete huset. Igjen knirker det under føttene mine og snøfnuggene legger seg som et hvitt slør rundt hodet mitt.

Journalist: Andrea Hustad

Besøk som gleder

6. februar 2012 22:36 by Kristine Sletten · Kommentarer av 

Røde Kors’ besøkstjeneste hjelper mennesker som ikke er i stand til  knytte sosial kontakt, med å få livsgleden tilbake. Les mer

Katolikkene føler med Haiti

3. februar 2010 22:11 by Daniel Thorsen · Kommentarer av 

Prest ved St. Svithun katolske kirke i Stavanger, Rolf Bowitz, sier de ikke har opplevd en ekstra pågang av haitianere den siste tiden, men at katastrofen har vært et naturlig diskusjonstema de siste ukene. Les mer

Norske artister støtter Haiti

25. januar 2010 21:57 by Mina Knudsen · Kommentarer av 

Minor Majority, Kurt Nilsen, A1, Morten Harket, Superfamily og Thom Hell er noen av artistene som stiller opp til støttekonserten i operaen. Søndag 24. Januar stod de alle på scenen for å hjelpe jordkjelvsoftrene i Haiti.
Les mer

Voksne innvandrere er oversett

21. januar 2010 12:55 by Aon Raza Naqvi · 4 kommentarer 

Mens unge innvandrere har mange muligheter, har de voksne ingenting annet enn asylmottaket å bedrive tiden sin med. Det finnes nemlig ingen muligheter for voksne innvandrere bortsett fra de som er pålagt av staten.
Les mer

- Bruk hue!

7. desember 2009 23:32 by Elin B. Øvrebø · Kommentarer av 

Over 100 000 barn har blitt mobbet på internett. Til neste år skal kampanjen ”Bruk Hue” utvides til flere deler av landet. Les mer