Dansekirken

I det gamle trehusmiljøet på Møllenberg ser de fleste hus like ut.  Men ett bygg skiller seg ut, Bakke bydelshus. Før i tiden var det en kirke, i dag er det en danseskole for unge talenter.

På toppen av Asylbakken troner bygningen over Bakklandet. Ved første øyekast ser man at dette har vært en kirke. Den er bygget i stein og med klokketårn. Spiret med korset levner ingen tvil. Bygget har rust på metallbeslaget og ser generelt slitent ut. Men på østsiden av huset finner man det tydeligste tegnet på at dette ikke er en kirke lenger. Det er installert en parabolantenne ved verandaen.

Huset minner om Galtvort, trolldomsskolen i Harry Potter- bøkene. Men her utøves ikke annet enn dansemagi. På dagtid er bygget helt stille og det er bare de store løvtreéne som lager lyd i vinden. Når mørket faller på, våkner bygningen til liv. Lysene kommer på i vinduene og flommer den isbelagte gaten utenfor. Hver kveld er det dansetimer. Begge kjønn mellom fem år og 50 år har tilbudet. Det er trangt om plassen hvis man er tenåringsjente og har lyst til å danse her.

Biler stanser utenfor. Jenter springer ut og hopper lett opp trappen, klare for trening. Dansejentene har på seg en lett overtrekksjakke og joggebukse. Dette for å føle seg mest mulig komfortabel før de skal inn å trene. Når treningen er i gang er det tights og singlet som gjelder. I inngangspartiet er det et stort skilt der det står, ”Let’s Dance”. Jeg får ingen følelse av at dette har vært en kirke. Her har det blitt restaurert opp til flere ganger. I kveld er det ”studio 1” som brukes. Det er bare speil og parkett i studioene, bortsett fra vinduene som har et kirkelig preg over seg. Danserne hopper og spretter. Det oser svette og hardt arbeid fra jentene. Foresatte står og venter på at jentene skal bli ferdig. Alle går rundt i bare sokkelesten siden sko sliter på parketten.

Noen av jentene mener nok at dansing er deres religion, mens de troende før i tiden brukte bygget til det som var meningen da.  Pedagogene er gudene til jentene. Tilbake i tiden var det bare en gud som ble besøkt. Det opprinnelige lydbildet var salmesang, prestens røst og klokkeklang. I dag dundrer hip hop-musikk gjennom veggene. I tillegg hører jeg lyden av hoppende føtter og fnisete jenter som skravler hver gang det er pause i treningen. Jeg føler meg utilpass og flere av jentene ser rart på meg. Jeg trekker meg rolig tilbake og går fort ut av “dansekirken”. Utenfor er det kaldt og danseskolen ser skummel ut under mørk himmel.