På jakt etter øl og drikkeyoghurt

3. februar 2010 12:35 av Thea Steen 

Hvorfor tok jeg ikke på meg votter? De forfrosne fingrene mine har et godt grep om penn og papir, og jeg kan ikke annet enn å angre på dagens klesvalg.

rimir600x200Det er forholdsvis greit vær denne ellers så kalde vinterdagen i januar. Klokken viser at slutten på gjennomsnittsarbeidsdagen er nær, noe pågangen på Rimi-butikken også indikerer. Det er sjeldent skyvedørene går i ett, men på denne tiden av døgnet den første dagen i uken, har dørene det overraskende travelt.

Iført den varmeste vinterparkasen klesskapet mitt hadde å by på har jeg plassert meg utfor Rimi Kannik. Jeg skal observere livet utfor byens treigeste og kjedeligste matbutikk.

6-pakning
Ut av butikken kommer en mann slentrende med spylevæske i den ene hånden og en 6-pakning med øl av merket Borg i den andre. Inn går en kvinne i sin beste alder, i rask gange og tilsynelatende målbevisst. Jeg konkluderer raskt med at kundekretsen er svært variabel, med et mulig flertall av kundetype nummer én.

Jeg liker godt å tro at jeg ikke forhåndsdømmer mennesker, men idet jeg står og måler øl-mannen fra topp til tå, har jeg vanskelig for ikke å gjøre meg opp en tanke eller to om han. Iført en slitt boblejakke, dongeribukser og ”matchende” dongerihatt slenger han både øl og spylevæske inn i det som en gang var en hvit caddy, setter seg inn og kjører av gårde. Han burde virkelig vasket bilen før han starter mandagens inntak av alkohol, tenker jeg.

Den skitne caddyen passerer en mann i 30-årene. Han går mot Rimi-butikken og tar små pauser på veien. Målet hans er å drikke opp hele 1-liters kartongen med drikkeyoghurt før han er fremme ved butikkens skyvedører. Innspurten begynner omtrent to meter fra inngangen. Her blir han stående med yoghurt-kartongen på høykant et minutt eller to, før den til slutt havner i søppeldunken han strategisk plasserte seg ved siden av. Mannen er nå klar for å fylle opp den røde Bergans-sekken med Rimi-varer. Jeg er villig til å vedde fem kroner på at det blir en ny kartong med drikkeyoghurt eller tre.

Kaldt
Drikkeyoghurt-mannen var iallfall smart nok til å ta på seg votter. Fingrene mine har gått fra å være rosa til å nærme seg en mer blålig farge. Jeg kikker ned på notatene mine, og konkluderer med at dagens observasjonsrunde er over. Det ser ikke ut som om mine tre medstudenter tenker på stort annet enn å få varmen i seg, de heller.

Idet vi går inn er jeg sikker på at vi ville valgt en kopp med god, varm kaffe fremfor øl og drikkeyoghurt hele gjengen.

Stengt for kommentarer.