Anorektikere overlates til seg selv

27. januar 2010 16:07 av Ida Beate Klokk 

Det eneste behandlingstilbudet for personer med spiseforstyrrelser mellom Oslo og Trondheim legges trolig ned.

- Det er vanskelig å leve med spiseforstyrrelser, men ting blir vanskeligere når man ikke får hjelp, sier Yvonne Nicole som har slitt med anoreksi i flere år. Yvonne er lang i fra alene i kampen mot sykdommen. Ifølge folkehelseinstituttet er det 50 000 norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år, som til enhver tid har en spiseforstyrrelse. Herav har 2700 kvinner anoreksi, 18 000 bulimi og 28 000 overspisingslidelser.

Ikke optimalt
Psykiratrien hos sykehuset i Reinsvol, Innlandet, kuttes nå med 43 millioner, og dermed setter de pasienter med spiseforstyrrelser uten tilbud, skriver NRK.no.
- Tilbudet for de med spiseforstyrrelser er selvfølgelig ikke optimalt. Det er skummelt at flere nå velger å ikke søke seg hjelp, fordi de vet at de kommer på venteliste, og mest sannsynlig ikke får hjelp på lang tid, sier Ellen Ottesen fra Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS).

(Foto: Cecilie Djupvik Langlo) 50 000 norske kvinner sliter til enhver til ned spiseforstyrrelser.

(Foto: Cecilie Djupvik Langlo) 50 000 norske kvinner sliter til enhver til ned spiseforstyrrelser.

Maten blir et monster
Hos personer med spiseforstyrrelser har kroppsstørrelse og vekt stor betydning for selvbildet. For Yvonne var det nettopp dårlig selvtillitt som utløste sykdommen.
- Jeg har alltid slitt med selvbildet, og jeg fikk stadig kommentarer av en nær person angående vekten min. På det stadiet når jeg først utviklet det, hadde jeg gått litt opp i vekt, og var litt over min “normale vekt”. Det er grusomt å leve med spiseforstyrrelser. Det eneste målet for hver dag var å ikke spise. Hvis noen lurte i meg mat, gikk jeg lange turer og trente for å straffe meg selv for å ha spist. Det blir en avhengighet, du blir redd for maten. Det er jo du som skal spise maten, men det var som om maten skulle spise meg, som et stort monster. Nå har jeg endelig kommet meg ut av det, men for det kan jeg takke meg selv, og gode venner og familie.

Mye hjelp I selvhjelp
Selv om det kan være vanskelig å få behandlingsplass Innen det offentlige, er det likevel mye man kan gjøre for å skaffe hjelp, sier Ottesen fra IKS.
- Hos IKS tilbyr vi selvhjelp, vi er en selvhjelpsorganisasjon. Vi kan tilby de over 18 både veiledning og kurs. Vi har også sommerleirer. Det er viktig at de som trenger hjelp, ber om det. Ofte er det nok å være ærlig, og å tørre å snakke åpent om problemene. Jeg opplever at det er bedre tilgang til hjelp nå, men det varierer. Det har blitt mer fokus på spiseforstyrrelser, og det er ikke så tabu som det tidligere var.

For Yvonne Nicole var det en endring i tankegangen som gjorde henne frisk.
- Jeg er frisk nå, fordi jeg klarte å innse at jeg faktisk var syk, og å endre tankegangen min. Jeg har bygget opp min egen selvtillit, og heller fokusert på å spise sunt og trene. Av trening får du energi, mens av å sulte deg mister du all energi. Hva skal du med en slank kropp om du bare klarer å ligge i sengen din hele dagen?

For mer informasjon om Interessegruppen for Kvinner med Sisefortyrrelser (IKS) klikk her.

Stengt for kommentarer.