Drømte om å bli artist

I 2009 debuterte Myrna Braza som plateartist med albumet Free As A Bird. Musikken har alltid stått hennes hjerte nært. Soulartisten fra Bergen spilte inn sin første selvskrevne låt allerede som 13-åring.

– Det var en gang jeg vurderte å bli lydtekniker. Den gang ei, sier soulartisten Myrna Braza og ler.

Hun har holdt på med musikk så lenge hun selv kan huske. Første gang hun la melodi til tekst var hun bare tolv år gammel. Hun kan ikke se for seg at hun skulle drevet med noe annet.

– Jeg kommer fra en musikalsk familie så jeg hadde nok jobbet i musikkbransjen uansett, forteller hun.

Soulartisten har nå lagt et hektisk år bak seg. Debutalbumet Free As A Bird ble godt tatt imot av både kritikerne og publikum.

– Responsen fra publikum har vært kjempe positiv, sier en smilende Myrna.

Hun er glad for alle de gode tilbakemeldingene hun har fått fra både inn- og utland etter debuten.

Hva betyr det for deg?

– Det gir meg mye energi, motivasjon og inspirasjon til å fortsette med musikken min, forteller hun.

Plate nummer to
For tiden jobber Myrna i studio med sitt andre album. Samtidig holder hun en rekke konserter.

– En dato for utgivelsen er for tidlig å tenke på. Akkurat nå koser vi oss med å følge opp det første albumet, og har det gøy i studio, sier hun.

Selv om prosessen med det kommende albumet har nettopp startet, har Myrna allerede noen tanker om det ferdige resultatet.

– Det hadde vært rått å synge med Jill Scott, men det tror jeg ikke at jeg hadde turt, sier hun og humrer.

Konsertene er det artisten liker best. Da får hun treffe publikum, blant annet hjemme i Bergen.

– Ofte får jeg hyggelige tilbakemeldinger fra folk som aldri har hørt om meg eller musikken min. De sier at de digget konserten. Det er noe av det beste jeg vet, forteller Myrna engasjert.

Som avbrekk i den hektiske hverdagen, slapper hun gjerne av med en god film eller hører på gamle vinyler.

– Jeg styrer alltid med ett eller annet, men er flink til å slappe av når jeg først er i modus, avslutter Braza.

(Toppfoto: Veronica Sellevold)