Jødisk fredskamp

25. januar 2010 21:57 av Alejandro Decap 

En Israelsk fredsforkjemper og en Israelvenn gjestet årets Palestinakonferansen, og ga innsikt i konflikten som nesten aldri høres.

art37- Jeg er israelvenn, men det betyr ikke at jeg må være uvenn med palestinere heller.

Den 22. til 23. januar arrangerte fellesutvalget for Palestina sin årlige konferanse i Oslo.  Med internasjonale og lokale deltagere var det duket for interessante foredrag.

En av foredragsholderne hadde tatt med seg en uvanlig gjest som deltok under lørdagens første debatt. Den 31 år gamle jødiske Isak Aasvestad.

- Jeg ble invitert av Eirik Mills som har vært involvert i solidaritetsarbeid for palestinere. Han valgte kanskje å ta meg med for å få ett til perspektiv i debatten.

Under pausen mellom foredragene forklarer Aasvestad hva han mener er et av problemene i debatten rundt Palestinakonflikten.

- Jeg mener at debatten veldig ofte blir svart-hvit. Enten så er man medlem av Med Israel for Fred og da kan ikke Israel gjøre noe galt, eller medlem av Palestinagruppene og da kan ikke Israel gjøre noe rett. Jeg mener at virkeligheten ikke er fullt så enkel. Man må se at både jøder og palestinere føler en tilknytting til landet.

Aasvestad er konvertert jøde og har bodd i Israel i en periode. For ham er tostatsløsningen riktig vei å gå, for både israelerne og palestinerne.

art34- Jeg mener at den eneste holdbare løsningen er en tostatsløsning, der både jøder og palestinere kan uttrykke sin identitet som et kollektiv.  Man må også ha fulle rettigheter for religiøse og etniske minoriteter i begge stater, forklarer Aavestad.

Tiltross for at løsningen på konflikten virker klar for Aavestad, så er han ikke videre optimistisk på at en varig fred snart skal komme.

- Akkurat nå er jeg veldig pessimistisk. Jeg ser ikke at det finnes noen vilje blant det palestinske lederskapet til en reell fredsløsning. Og med den regjeringen som vi har i Israel nå, så finnes det heller ikke på den israelske siden. Men så lenge det er liv er det håp, er det ikke det man sier? Men, jeg tror at det kan ta tid før vi ser en løsning, avslutter Aavestad.

Den andre siden
En som representerer et annet syn på saken er Efrat Even-Tzur, en 30 år gammel psykologistudent fra Israel. Hun er ikke enig i at løsningen på problemet er to separate stater og vil heller samle en og splitte.

- Vis vi først tenker på deling så bør vi kunne tenkte på en samlet sekulær stat. Dette er visjonen jeg kunne levd i, forteller hun.

Even-Tzur er aktiv i fredsorganisasjonen Zochrot som har base i Tel Aviv. Ifølge Wikipedia jobber de med opplysningsarbeid om fordrivelsen av palestinere i kjølevannet av dannelsen av Israel.

Mens hun får oppleve tradisjonell norsk mat, utenfor konferanselokalene, forteller hun om litt om motivasjonen som driver henne.

- Det er i min egen interesse å leve i et demokrati. Jeg føler at jeg kjemper for å forandre samfunnet mitt til det bedre. Så klart, jeg og mine venner blir anklaget for å jobbe for fienden mange ganger, men jeg jobber ikke for andre.

Støtte
Under konferansen presenterte hun sine tanker og ideer til de interessert frammøte, om hun høstet enighet blant deltagerne, er situasjonen annerledes på hjemmebane.

- Vi ses på som gale mennesker, forklarer hun.
- Men miljøet rundt meg er mer tolerante. Kanskje siden de ikke er en del av mainstreamet.

Tiltross for mangelen på støtte på hjemmebane lar hun ikke det stoppe henne fra å gjøre det hun mener er riktig.

- Av og til spør jeg meg selv om jeg kan gjøre mer. Jeg prøver å finne en balanse mellom å leve livet mitt og å kjempe for det jeg tror er viktig, aslutter hun.

Nye ideerart32
Leder for fellesutvalget for Palestina Margrete Slettebø, var veldig fornøyd med konferansen.

- Vi er veldig fornøyd. Jeg synes det har vært gode debatter og mye informasjon om et tema som jeg opplever mange ikke kan så mye om.

Konferanser av denne typen, har ofte en tendens til å trekke til seg personer som allerede deler samme blikk på konflikten.

Men Slettebø mener allikevel at det er  behov for nyansering av oppfattelsen av situasjonen.

- Det er ofte de allerede omvendte som ofrer en lørdag formiddag på å høre om Palestina og deres situasjon i Israel. Når det er sagt, så tror jeg det er viktig for solidaritetsbevegelsen å ta opp denne saken.  Bistandsorganisasjoner har kun prosjekter i de okkuperte områder og da for man en litt snever forståelse av hva situasjonen er

Løsningene har vært mange både tostatsløsninger og en samlingsløsning fremmes som forslag. For Slettebø ser ikke det lyst ut for en snarlig løsning, men håpet er absolutt til stedet.

- Det ser mørkt ut akkurat nå. Samtidig hadde jeg ikke vært i denne posisjonen her hvis jeg ikke hadde tro på at det arbeidet som man gjør har en effekt. For meg er det uansett viktig å jobbe for palestinske rettigheter.  For det trengs å styrke den svake parten i denne konflikten.

Stengt for kommentarer.