«Du skal høre mye rart før øra detter av»

Språket vårt forandrer seg hele tiden. Ord og utrykk bytter både form og uttalemåte, men det er ikke til alles store fornøyelse.

Kunne du tenkt deg å uttalt ordene skjøpt, skjøtt eller skjylling på denne måten? Språkforsker og forfatter Helene Uri har gjort mye forskning på dette, og kan fortelle at språket forandrer og fornyer seg stadig.

- Å si skjøpe eller skjøre har nærmest blitt en mote blandt mange ungdommer i Norge. Det har blitt en kul måte å snakke på, som har fått aksept sier språkviter og forfatter Helene Uri.

- Selvom dette ikke er helt korrekt talemåte akkurat nå, forandres språket hele tiden. Bruken av kj-lyden i det norske språk har ikke vært i språket vårt så altfor mange år. Det er ikke stort mer enn 100 år siden det kom i bruk. Vikingene for eksempel brukte ikke kj-lyden. De uttalte rene k`er, ikke kj.

- Så hva er egentilg korrekt uttalese? Språket utvikler seg stadig med nye fenomener og nye ord. Det er heller ikke mange år siden at ordet suger ikke betydde annet enn at en sugde på en kjærlighet. Ikke som det er nå når en kan si at en film suger skikkelig om den er dårlig, sier språkforskeren.

- Det er ikke helt godt å si hvor denne talemåten oppsto. Men mange mener det kommer fra Bergen, mens andre sier at også kebabnorsken kan ha hatt en innvirkning, fortsetter Uri.

- Personlig synes jeg ikke at det er vakkert å høre på disse uttalelsene, men om jeg ser på det på en språkvitenskaplig måte, så er det jo helt normalt. Men vi mennesker liker ikke alltid forandring vet du, uansett hvor naturlig det er, avslutter Uri.

 Kul pratemåte

Anine Pedersen er elev på Kirkeparken videregående skole. Hun merker også at språket har dreid i en annen retning.

- Jeg hører daglig at folk sier ord feil. Jeg tror de fleste synes det er en kul måte å prate på. Ikke vet jeg, men det som er helt sikkert er at det høres veldig teit ut, sier Pedersen.

- Jeg vet ikke helt hva som har skyld i at språket har blitt som det har blitt hos mange. Det kan jo ikke være bare skolen og lærerne sin skyld. Læremåten og norskundervisningen har jo ikke forandret seg, så det må jo være noe folk legger til seg i sosiale settinger, sier Pedersen.

- Det som er helt sikkert er at jeg har merket mye mer til det nå på vidregående skole enn da jeg gikk på ungsomsskolen, avslutter Anine Pedersen.

Store skriveproblemer

Tendensene er ikke bare at folk har forandret på språkuttalelsen, men også skriveproblemene er store. Noe en spesielt kan se rundt om seg hver dag. Nemlig på reklame, diverse skilt, produkter i butikker og sosiale medier.

En gruppe som kaller seg orddelingsmafiaen jobber daglig med å finne orddelingsfeil i det dagligdagse. På deres nettsider publiserer de bilder av forskjellige skilt og reklamer å viser det til folket.

Deres ønsker er å opplyse det norske folk om at dette er et faktisk problem, og bidra til at det ikke forekommer.

 Se mer hva orddelingsmafiaen gjør her! http://orddeling.wordpress.com/