Stadig flere får diagnosen autisme

Hvert år får 50 nye barn i Norge diagnosen autisme. Flere er allerede i skolealder og tallene øker fortsatt.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill. I skolealder kan dette være en byrde for de som har det. Agnes Drege`s (49) sønn ble ikke stilt denne diagnosen før han var 13 år.

– Det har vært stor fokus på denne gruppen de siste årene, og mange har nok fått mer hjelp. Tilrettelegging i skole og arbeidsliv er kjempeviktig. En autist kan faktisk bidra med svært mye dersom forholdene ligger til rette for det, sier hun.

Å leve med et autistisk barn
Hennes sønn ligger i gruppen atypisk autisme. Tilstanden regnes imidlertid som en ”mildere” type autisme, siden intelligensen ligger innefor normalområdet og språket er bedre enn hos autisten.Det er ikke lenge siden denne formen for autisme ble avklart.

– Stikkordet er tålmodighet. Det mest slitsomme er vel at en alltid må kjempe for sine rettigheter, enten det gjelder spesialundervisning på skolen eller støttekontakter og egen bolig. Ingenting kommer av seg selv, opplysningene du automatisk skulle ha rett på, må en som regel finne ut av og krige for selv. At det nå har blitt satt mer fokus på akkurat dette har vært til stor hjelp, sier Drege.

I en artikkel fra lommelegen nevnes også  ”å få en diagnose var en lettelse”. Ikke alle kunne få diagnosen autist, og mange pasienter var lettet over at dette ble funnet ut.

Prosentøkning siden 1996
Kristoffer Hjellen (21)  har gått forkurs i medisin og skal studere til høsten. Han har satt seg inn i autismens verden.

– En studie fra USA i 1996 viser at det var cirka 0.8 per 1000 barn som var født med autisme, eller hadde en utviklingsforstyrring. I løpet av 2007 har tallet steget til hele 5.1 per 1000 barn. Det er ikke sikkert prevalensen har steget, men det har blitt større forskning på utviklingsforstyrringer i løpet av de siste årene, sier han.

Sykdommen er en nevrologisk sykdom, men per dags dato finnes det ingen kurativ behandling for autisme annet enn tilrettelegging og terapi.

– Hvorfor autisme oppstår, er ikke helt klart. Men Men bør ta tak i sykdommen så tidlig som mulig, slik at tilretteleggingen kan begynne, mener Hjellen.

Behandling i form av diett

Nettsiden neurozym.com skriver at probiozym og diett kan være rett behandling for autisme.
Det er funnet ut at autister har problemer med magen.
Målet med probiozym og diett skal blant annet være å fjerne skadelig matpeptider, normalisere tarmfloraen og redusere og dempe tarmbetennelsen.
Kliniske studier de siste fem år viser at det foreligger en forstyrrelse av tarmfloraen hos autister.

NRK hadde også et innslag om hvordan autister kan få hjelp. Se innslaget HER.