I Walt Disneys laboratorium

Det måtte en del eksperimentering til med ”smådumme” symfonier før Walt Disney kom fram til sin vinneroppskrift. I år fyller kortfilmserien Silly Symphonies 80 år.

De er ikke på nær like berømte som sine ”storesøsken”, langfilmene med Snehvit og de syv dvergene, Pinocchio, Askepott og Løvenes konge. Kanskje kjenner du likevel til kortfilmene om den stygge andungen, om kappløpet mellom haren og skilpadden, de tre små grisene som lurer seg unna ulven og den vesle smarte høna som skal bake kake?

På torsdag er det også godt mulig du får et gjensyn med julenissen som humrer så hjertelig når han legger gavene under treet at de sovende barna våkner. Sammen med Snipp og Snapp pleier kortfilmen Kvelden før julaften (The Night before Christmas) å være en gjenganger på Disneys julekavalkade på julaften.

Musikken i høysetet
Walt Disney startet sitt samarbeid med komponisten Carl Stalling allerede under de første kortfilmene om Mikke Mus i 1928. Regelen var at Stalling satte musikk til tegnefilmen, men dette var han uenig i. Som komponist mente han at rekkefølgen burde være omvendt; tegningene burde tilpasses musikken. Disney sa seg til slutt enig i å prøve dette ut og dermed var ideen om Silly Symphonies født.

De neste ti årene ble det produsert hele 75 kortfilmer der handlingen og karakterene spilte annenfiolin for musikken. Humor og rytme var viktige ingredienser. Hver bevegelse i filmene var i takt med musikken og det lille som var av dialog, gikk på rim. Den første filmen fra 1929 bestod av intet mindre enn en gjeng skjeletter som danset på gravlunden. Fem år senere ble den sinte anda Donald Duck introdusert for første gang i filmen Den smarte vesle høna. Kort tid senere fikk den nye publikumsfavoritten sin egen serie.

Alltid en lillebror
Til tross for at Silly Symphonies fikk hele syv Oscarpriser i løpet av sin levetid, ble filmene aldri like populære blant publikum som Mikke Mus.

Aller mest suksessfull var De tre små griser fra 1933. At den kom akkurat under den økonomiske depresjonen var en lykke for Disney. Filmen gikk rekordlenge på kino og amerikanerne trykket først og fremst musikken til sitt bryst. Hovedsangen Who’s afraid of the big bad wolf? (Hvem er redd for den stygge ulven?) ble en nasjonal slager og ansett som et middel mot både de økonomisk dårlige tidene, og senere mot nazistene og Hitler.

Rustet for framtiden
Blomster og trær (Flowers and Trees) fra 1932 var den første filmen som noen gang har blitt laget i såkalt 3-farget Technicolor. Etter dette bestemte Disney seg for å fokusere på hvordan han kunne utvikle figurene sine i mot å være mer mennesketro skikkelser. Et eksempel på dette er hvor ulike personligheter de tre små grisene har i sine filmsnutter. Fire år senere, i 1937, ble multiplankameraet brukt for første gang i produksjonen av Den gamle møllen. Denne oppfinnelsen gjorde det mulig å skape en tredimensjonal følelse i stedet for den vanlige todimensjonale filmen.

Med forbedrede teknikker var Disneystudioet bedre rustet enn andre filmstudioer, og verden lå åpen for deres føtter. Julen 1937 hadde filmstudioets første helaftens tegnefilm Snehvit og de syv dvergene premiere. Publikum mottok filmen med trampeklapp. Disneys standard var satt. Framtiden ble bokstavelig talt eventyrlig.

Kilder: toonpedia.com, disneyshorts.org, disney.og.com, widescreenmuseum.com, wikipedia.org, snl.no