Karzai mellom vesten og krigsherrer

Den sittende afghanske presidenten, Hamid Karzai, ble forrige uke gratulert med valgseieren, av vestlige ledere og FN. Karzai vant valget på ”walkover” etter at utfordreren, Abdullah Abdullah, trakk seg i manglende tro på et fritt og rettferdig valg. Valget ble avholdt fordi Karzai, i første valgomgang i august, ble beskyldt for fusk.

Hvorfor ble Karzai gratulert? Nupi-rådgiver, Helge Lurås.

–        Det er fordi vesten ikke har noe alternativ. Karzai er et helt nødvendig onde. Det er viktig for USA og Nato å ha en regjering som oppfattes som forholdsvis legitim.

Hvorfor reagerte den afghanske regjeringen så negativt på FNs spesialutsending, Kai Eides, utspill om å få bukt på korrupsjonen i landet?

–        Det er en måte å bekrefte sin suverenitet overfor egen befolkning. Det handler om å bevise at det afghanske samfunn ikke er underdannig det internasjonale samfunn. Karzai måtte motvillig akseptere en annen valgrunde i august. Han er redd for å bli oppfattet som en lakei, eller ”puppet” som amerikanerne velger å kalle det, i vesten.  Jeg tror uansett ikke reaksjonene ville vært så sterke om utspillet ikke hadde kommet fra FN. Afghanerne liker ikke at FN blander seg inn, i hvordan de skal forholde seg til sin egen politikk. Så dette kan tolkes som en måte å vise autonom styrke.

Vil Karzai klare å få bukt på den omfattende korrupsjonen i landet?

–        Det har jeg ingen tro på. Karzai sa allerede i 2002, da han overtok presidentembetet i en overgangsperiode, at kampen mot korrupsjon var hans høyeste prioitet. Det har han ikke klart. Og det er ulike oppfatninger om hvorvidt han selv er involvert i korrupsjonen, eller om det er støttespillere som utnytter han. Trolig er det en kombinasjon.  Korrupsjonen i Afghanistan er utbredt og systematisk. Det krever enorm politisk kapital å fjerne den, og det har ikke Karzai nå. Tvert imot, det har aldri vært vanskeligere for han. Karzai har fått sin legitimitet ytterligere undergravd. Under valget måtte han finne støtte hos krigsherrer. Disse vil nå kreve noe tilbake fra han.

Hvor lenge vil Nato bli værende i Afghanistan?

–        Det er vanskelig å spå. Og mine gjetninger er nok ikke bedre enn andres på dette området. Leder av de amerikanske styrkene, Stanley McChrystal, har bedt om ytterligere 40 000 soldater til landet. Men Obama vil nok ikke sende mer enn 20- til 30 000, og det er ikke nok til å endre dynamikken. I løpet av de neste to årene tror jeg vi vil se en nedtrapping i Afghanistan, og da kan det ta ytterligere fem år før siste soldat er ute. Obama er nok redd for et nytt Vietnam-scenario, og vil ønske en nedtrapping snart. Jeg tror det er stor sannsynlighet for at vi vil se det samme som i Irak, der USA blir den siste som trekker seg ut.

Hvorfor klarer ikke Nato å bekjempe rufsete og robuste Taliban-krigere?

–        Det er nok mer omfattende enn som så. Da krigen startet i 2001, forsvant al-Qaida – krigens hovedmotstander – raskt. De dro over til Pakistan, og etter det har det vært vanskelig å omdefinere problemet. I tillegg har ikke de mest tillitsvekkende kommet til makten i landet, og det har oppstått frustrasjon blant innbyggerne og høy rekruttering til Taliban. Nato og sivile organisasjoner har ikke koordinert og samordnet innsatsen. Hver for seg har de kjørt sitt eget løp med sine oppgaver. USA og Nato sliter også med at befolkningen i vesten begynner å bli utålmodige. Det fører til manglende politisk vilje. Afghanistan er ikke den eneste politiske utfordringen i verden.

Vil det bryte ut borgerkrig når vesten er ute av Afghanistan?

–        Det tror jeg dessverre det vil gjøre. Det er borgerkrig i landet allerede, og det har vært det siden 1979. Da Taliban ble kastet fra makten i 2001 ble de aldri helt borte. For øyblikket er det Vesten som kjemper krigen i Afghanistan. Når vesten trekker seg ut, vil afghanerne fortsette kampene. Da vil det trolig bli hardere og mer blodige sammenstøt. Makten vil trolig bli mer fordelt, med områder der lokale krigsherrer regjerer i stammer og klaner. Afghanistan er svært fragmentert og komplekst.