Raffinert rabalder

Georg Apenes mener det er lov å raljere med hva som helst. Men han anbefaler det ikke.

Av Wenche Wærner

– Det er sikkert ingen som vil tro det, men jeg holder faktisk mange av mine meninger tilbake. Om ikke hver dag, så i hvert fall hver uke. Jeg holder tann for tunge. Veldig mye.

Datadirektøren ruver i sofaen. Røsten hans fyller hele det luftige hjørnekontoret. Over direktørpulten henger en ornitologisk klokke. Den har bilder av 12 forskjellige fugler på tallskiven, men klokken som skulle spilt ulike sanger hver time mangler batteri.

– Jeg har nok et image som ganske røff, sier Georg Apenes (69), direktør i Datatilsynet gjennom 20 år. (Foto: Berit Roald/Scanpix)

Det er ikke ordknapphet som først og fremst kjennetegner denne mannen. Enkelte vil tvert i mot hevde at Georg Apenes tok frem de store adjektivene når han æreskjelte partifelle og stortingsrepresentant Martin Engset.

– I denne saken ble jeg spurt hva jeg mente om kandidatens egnethet, og med fare for eget liv, helbred og omdømme svarte jeg på spørsmålet. Men det som virkelig skuffet meg var at journalistene bare var opptatt av det estetiske – valg av ord og formuleringer. Ingen tok seg bryeProxy-Connection: keep-alive
Cache-Control: max-age=0

med å undersøke om det jeg hevdet var riktig. Alle sa bare ”Georg, du snakker stygt”, men ingen spurte ”hva tufter du disse brutalitetene på, Apenes?”. Det kunne jo tenkes at mannen var en formidabel begavelse.

Apenes liker ord og bilder som kiler litt i ørene, og episoden førte til rekordmange oppslag av ordet ”bornert” i den elektroniske bokmålsordboken (Borne´rt, adj., begrenset, innskrenket, trangsynt (særl. på det moralske område)).

Og det er vel slik de fleste kjenner datadirektøren. Sint. Engasjert. Kompromissløs.

– Men nå er det sjeldnere at jeg setter meg ned og skriver innlegg i en debatt. Mediene fylles av sport, kjendiseri og reality. Det skal være store bilder og lite tekst. Det er nesten bare Aftenposten igjen som det er verdt å skrive kronikker i. Men Aftenposten blir redigert av en maskin. Når jeg sender inn et leserbrev så får jeg melding fra maskinen som sier: ”takk for din interesse, vi har dessverre ikke plass”. Apenes sukker tungt.

Pent brukt datadirektør
I april har Georg Apenes ledet Datatilsynet i 20 år, og når han om ett år fyller 70 skal han gå av med pensjon. Det ser han ikke frem til.

– Jeg ser mørkt på å pensjonere meg. Hva skal jeg gjør da? Kvinner fortsetter sine liv og lager middag hver dag. De har sine syklubber og går på kino, i teater og på konserter. Jeg er glad i å stelle i hagen men ikke nok til at det skal gi mening. Nei, nei. Kanskje jeg må avertere. ”Pent brukt datadirektør søker meningsfylt arbeid”. Han ser ut av vinduet og får et ettertenksomt uttykk før han fortsetter: ”Lønn ikke nødvendig”.

– Tror du at du vil gå lengre i samfunnsdebatten når du går av som datadirektør?

– Nei, jeg prøver å ikke uttale meg slik at det kan skade organisasjonen jeg leder, men jeg sier som regel hva jeg mener. For to dager siden ble jeg kalt inn på teppet og irettesatt av  Fornyingsdepartementet for en sak jeg uttalt meg om. Jeg måtte jo bare si som sant var; at jeg mente hvert ord jeg hadde sagt. Men jeg mener å merke en snikende indolens. Det har nok med alderen å gjøre.

– Indolens?

Apenes smaker litt på ordet. Ser opp og ut i luften. Smatter på ordet. Som om det var en konfekt. En svært eksklusiv liten sjokoladebit.

– Resignasjon. Temperamentsflathet. Sløvhet.

Apenes var i mange år en ivrig fugletitter og aktiv medlem i Ornitologisk Forening i Østfold, men da de nektet å godkjenne hans meget sjeldne observasjon av Sandterne i Hankøsundet, meldte han seg ut i flammende protest.

Kosmetisk politikk
Datatilsynet holder hus nederst Tollbugata, som regnes som et av Oslos mest belastede strøk. Med blant annet Kirkens Bymisjons værested, Rusmiddeletatens felttjeneste og Gatejuristen i bygården har Apenes daglig nærkontakt med byens løse fugler.

– Jeg har gått gjennom Platamiljøet i 20 år, og har sett det jeg kaller ”Jan Bølerpolitikk” på nært hold. Tankgangen er blant annet at hvis de narkomane og stakkarslige prostituerte slutter å få kunder, så slutter de å være narkomane og stakkarslige. De vedtar lover og regler som gjør at det ikke lenger kan føres statistikk. Men problemet er ikke løst. Det er bare ikke synlig mer. Dette er sedelighetspolitikk på sitt mest primitive, sier Apenes og rister oppgitt på hodet.

– Dessuten er det de som ikke har gjort noe ulovlig som blir gjenstand for forfølgelse. De prostituerte skal lede politiet frem til synderne. Horekundene går jo ikke frem og tilbake på Karl Johan.

Store Mor
Med kilende språk og sterke meninger er Georg Apenes er en etterspurt foredragsholder. Han inviteres på tvers av politiske grenser og ideologier. Men det er blant teknologene han finner den klingende resonansen.

– I sin streben etter å skaffe sine innbyggere velstand, helse og lykke, ønsker politikken kunnskap for å kunne predikere fremtidens behov. Det er ikke bare skolen min, huset mitt, nyrene mine og pensjonen min som angår dem: Det er hele meg; hele min personlighet. En dataingeniør forstår hva som kan skje når noe går galt, men politikere, teologer og jurister synes ikke å uroe seg nevneverdig.

I følge datadirektøren er det ingen som ønsker store bror tilbake, mens Store Mor synes vi å omfavne og trykke til vårt bryst. Store Mor er systemet som vil ivareta vår velstand, helse og lykke. Store Mor er en storforbruker av personopplysninger, men Store Mor er god og snill, lik karakterene i Thorbjørn Egners eventyr.

– Har personvernet en fremtid?

– Selvsagt har personvernet har en fremtid. Liksom pandaen utvilsomt vil overleve i zoologiske haver rundt om i verden.

Vanligvis er det en måke som hakker på vinduet hos datadirektøren for å få mat, men på denne vakre vårdagen er det lyden av to kurtiserende duer som trenger inn gjennom vinduet.

– Jeg burde ta meg sammen og kjøpe et nytt batteri, sukker han og nikker mot fugleuret.

Nei, det er ikke lett å oppdage at denne mannen holder mange av sine meninger for seg selv. Og det er sannelig ikke lett å forstille seg Georg Apenes som indolert pensjonist. Det blir nok snart rabalder igjen.