Gigantisk prisgap

– Luftfarten er degradert fra å være noe eksklusivt for få, til å bli som å ta bussen, mener forskningsleder Jon Inge Lian ved Transportøkonomisk Institutt. Flyprisene har stupt de siste tiårene.

45 år etter åpningen av Tromsø Lufthavn Langnes i 1964, henger en gammel reklameplakat på veggen i avgangshallen: Tromsø – Oslo, 360 kroner – én vei. Plakaten er ment som historisk veggpryd, men sier mye om den prismessige utviklingen i norsk luftfarts historie. For det er en utvilsom realitet at denne prisen fortsatt er mulig å oppnå, med litt taktisk fleksibilitet på flyselskapenes hjemmesider. Ved en nærmere sjekk på Statistisk Sentralbyrås (SSB) priskalkulator, som måler kroneverdien over tid, regner Norgesnytt seg frem til at 360 kroner i 1964, i dag tilsvarer hele 3297, 34 kroner. Og det var for én vei, og sier mye om de omveltningene luftfarten har vært gjennom – da spesielt de siste 10 årene.

– På slutten av 90-tallet, da Color Air startet lavprissatsingen fra Gardermoen, oppsto det en stor overkapasitet blant aktørene. SAS og Braatens ville ikke legge ned ruter, fordi konkurrenter da kunne oppnå markedsandeler, sier Jon Inge Lian.

– Produserte dyrt
Color Air kom på banen – i kjølvann av myndighetenes vedtak om avmonopolisering på innlandsruter i 1994 – ved Gardermoens oppstart, og fløy på de tyngst belagte innlandsrutene i Norge. Eventyret vare bare i 14 måneder, men SAS og Braatens tapte mye på den økte konkurransen det var blitt tilrettelagt for i luftfarten. SAS hadde økonomisk ryggrad til å takle det, Braatens ikke, og ble kjøpt opp av SAS i oktober 2001. Prisene på flybilletter var allerede på 90-tallet preget av kampanjetilbud,  som konsekvens av den økte konkurransen, men da Konkurransetilsynet i 2002 vedtok å få bonusordningen fjernet, poppet samtidig en ny aktør på banen – Norwegian – og siden det har priser på flybilletter stupt.

Var luftfarten overpriset før i tiden?

– Man kan heller si det slik at selskaper, som for eksempel SAS, produserte for dyrt. Det var dyr administrasjon og dyrt personell som jobbet for lite og generelt svært gode betingelser, sier Lian.

SAS for business
Han får støtte fra Hans Olav Nyborg, redaktør for luftfartsnettstedet Hangar.no, som utreder:

– Hele bransjen hadde et annet forhold til markedet sitt – måten de så på kundene. Janne Karlsson skulle revolusjonere SAS i 1983 og satse utelukkende på å tjene penger på business-folk. Vanlige folk reiste med SAS én gang i livet, ellers reiste de bare på sommeren. Da bestilte charterbilletter hos Ving og Saga til sydlige strøk.

Det er kanskje ikke så rart SAS ikke appellerte til ”vanlige folk”. Så sent som på 80-tallet kostet en fullprisbillett mellom Oslo og Tromsø med SAS ofte over 5000 kroner. Ved en kort sjekk på SSBs kalkulator finner Norgesnytt ut at 5000 kroner i september 1989, var verdt hele 7783, 25 kroner i september 2009. I januar

Lavpris i 71
Neste år kan man, per 29. oktober, kjøpe billett med Norwegian på samme strekning for 998 kroner, og med SAS, kroner 1334 – begge tur/retur.

Nyborg mener store internasjonale selskaper har seg selv å takke for at – for dem – ekle aktører har angrepet markedet.

– Selskap som British Airways og Lufthansa lanserte små datterselskaper, hvis mål å fly på lavpris. Dette tente ideen hos andre, og på begynnelsen av 90-tallet hadde aktører som Ryanair og Easyjet dukket opp. Mange har imidlertid brent seg på å satse på lavprisfly. Hvis man lister opp alle som har forsøkt seg på dette de siste 10-15 årene tror jeg vi har nok navn til å fylle en avis.

Lavprisfenomenet er imidlertid ikke helt nytt. I 1971 forsøkte norske May Air på rute- og charterflygninger til lav pris fra Fornebu, men lyktes ikke. Color Air ble derfor Norges andre lavprisselskap i 1998. Nyborg mener konkurranseforutsetningene var annerledes da, enn når Norwegians suksesshistorie startet i 2002.

– Bonusordningen hadde mye å si med tanke på det store markedet av forretningsreisende.  Business-folk kunne ikke få bonus andre steder, og forlot ikke SAS. Det var ikke tilfeldig at Norwegian satset fra det øyeblikk denne ordningen ble forbudt.

– Ny konkurranse
Frode Steen, luftfartsekspert og økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, er enig.

– Før handlet ikke konkurransen om å få ned billettprisene. Da bonusordningen forsvant og Norwegian kom på banen, fikk vi en helt ny type konkurranse i luftfarten; nemlig pris.

Han mener billettprisene før i tiden var for dyre, og at konkurransen førte til en ny struktur i SAS:

– SAS har virkelig vært nødt til å gjøre noe. Før var det høye kostnader for å stimulere mange ledige seter og høy lønn blant ansatte.

Er lavprisfly kommet for å bli?

– Ja. Jeg tror aldri vi vil komme tilbake til det gamle regimet.