Hard knock life på Danmarksplass

Fyllingsdalen Nye Teater sin oppsetning av ”Annie” sjarmerer, men begeistrer ikke.

 

”Annie”-musikalen fra 1977 regnes som en Broadways store suksesser. Solskinnshistorien om den vesle foreldreløse jenta Annie som fikk bytte vekk det usle barnehjemmet mot nye, kjærlige foreldre har vært en hit verden rundt siden premieren på slutten av syttitallet.

 

I stykket er tiden skrudd tilbake til de deprimerte 1930-årene. Annie er 11 år gammel og bor på barnehjem for foreldreløse jenter i New York. Hjemmet blir drevet av den mannegale fylliken, ms. Hannigan, som styrer barna med jernhånd. Midlertidig får Annie et nytt hjem hos milliarderen mr. Warbucks og han bestemmer seg for å adoptere henne. Da dukker plutselig et pengegriskt ektepar opp og hevder at de er Annies biologiske foreldre.

Aktørene på scenen er en blanding av amatører og profesjonelle. Barna viser spilleglede, og er flinke til å danse og synge. Anikken Philips gjør en god innsats som Annie. Replikkene går greit unna, men kontakten med publikum kunne vært bedre. Sangene går ganske høyt og til tider blir det noen skjærende toner fra barnemunn. Marianne Krogness gjør en typisk, men god tolkning som miss Hanningan og lokker fram latteren i publikum flere ganger. Det samme gjør også Karl Sundby i rollen som skurken Rooster.

Teaterstykket ligger tett opp til den originale versjonen. Kanskje for tett. Til tider er replikkene så direkte oversatt at undertegnede kan gjenta de engelske på sekundet. Kan hende hadde det vært mer vellykket å fristille seg, gjort plass for litt egne tolkninger, om så bare for replikkenes del og flyten av dem.
 

 

TEATER/MUSIKAL: ”Annie” av Charles Strouse og Thomas E. Meehan
   Regi: Bernard Sharpe
   Scenografi: Richard Ringereide
   Fyllingsdalen Nye Teater (FNT)
   Forum Scene, Danmarksplass