Den sterke streken

Regnskap, gallerister og inspirasjon presses inn i hverdagen

Galleri pikene på broen ligger langt ut fra Oslo i Heggedal ved Asker, det er et åpent verksted og galleri. Et industri området som er blitt en idyll.  Grafiker Anja Solvik vinker meg entusiastisk inn.

Grafiske trykk fyller veggene. Svart, hvitt, farger, store og små. Abstrakte bilder av fugler, menneskeskikkelser, streker og spor gravd nedi plater. Lukten av lim og trykksverte trenger inn i neseborene.

Solen skinner inn og døren står på gløtt.

I galleriet kan vi se grafikere Solvik og Anders Fredrikson i arbeid. Fredrikson er grafiker, men praktiserer ikke som skapende kunstner. Han er proff trykker og har i mange år gått i lære hos andre kunstnere. Han har trykket bilder for Kjell Nupen, Jan Kolstad og Arnulf Oppdahl.

- Jeg trives å jobbe med håndverket, men utøver ikke som kunster i motsetning til Solvik, forteller Fredrikson. Han mener en sterk skaper trang må være tilstede.

Arbeidsplan for popkornhjerner

Inn en dør fra galleriet ligger arbeidsrommet  omkranset arbeidsplater og bord. Det er trangt å gå rundt. Fredrikson og Solvik utveksler tips for rengjøring av kobberplater til sine trykk. Zalo og pussepulver fra Gloria er hemmeligheten her.

På en diskrè liten lapp står det navn på titler av trykk, Fredrikson begynner med Elsk i dag. Og Solvik fortsetter på Otto, begge blir utført i dyptrykk og etsing.  Kobber plater med rissinger taes frem.

De legges på arbeidsbenkene og hver plate kan brukes til å trykke opptil 25 til 50 enkelttrykk. Hun er forsiktig med å ikke trykke opp for mange, trykket er spesielt og skal ikke være kommersielt.

–Elsk i dag skal jeg ha 15 av, den skal leveres til tre ulike gallerier. Jeg må skrive opp en plan, jeg har på popkornhjerne og glemmer meg fort, sier Solvik.

Hun valser sverte på platen slik at det setter seg inn i rissningene som hun har skåret ut i kobberplaten. Deretter tørkes all overflødig sverte vekk slik at det bare sitter igjen i sporene.

Platen legges på trykkmaskinen med et fuktet papir over, og deretter en filtduk. Sveisingen begynner, Solvik bruker alle sine sterke lemmer for å vri pressen rundt slik at trykket kommer ut på andre siden. Fredrikson og Solvik drøfter og utveksler tips, trykket ser bra ut, detaljer og streker er fine.

–Dyptrykk skal uttrykke noe på platen og skal i tillegg være ett godt håndverk. Det er hardt arbeid og en lang prosess, sier Solvik. Det hender jeg blir sliten og svett, for å ta ut tid til barna kan hun ta en tur til elven for nedkjøling. Kroppen brukes fysisk som ett redskap, Først kommer det inspirasjon til motiv, en uttrykksfull strek risses inn. Fine og rare ting setter spor i platen. Platen legges i syrebad flere ganger og det tas prøvetrykk.

I de tolv årene Solvik har arbeidet som grafiker jobbet hun som lærling hos Jan Kolstad. Utdannelsen tok hun på Asker kunstfagskole og Høyskolen i Oslo med bachelor i kunst og estetiske fag. 

Hyllest til de utstøtte

Trykkene som er rammet inn viser figurative og abstrakte motiv. Fugl i armene til androgyne menneskeskikkelser. Og enkelte av fugler alene.  Skissen Otto viser en mann med ryggen til med en bærepose i hånden.

–Det blir kanskje en fugl på skulderen hans, sier Solvik. Hun legger til noen ekstra streker og hvisker vekk noen. Trykket symboliserer Solviks første møte med en outsider. Fuglen med relasjoner til mennesket og mennesket som fuglen går igjen. Hun forteller at Otto var en kjent by type, en alkoholiker som satt i parken og drakk.

–Fuglene er et sårbart og ett riktig uttrykk for det utstøtte og ”uglesette”, sier Solvik. Fra skissen begynner Solvik å jobbe med kobberplaten Hun filer kantene og skal bruke koldnål teknikk.

Bestillingsverk Elsk og hat

I det trange verksted rommet henger en timpeplan på en dør inn til et annet rom.

–Mandag og tirdag, underviser jeg i grafikk, onsdag og torsdag er holdt av til verkstedsarbeid og fredagen kontordag. Den dagen inneholder møter med gallerister, kontroll av regnskap, papirer og utstillingssted.

På bordet i galleri rommet slenger Solvik opp skisseboken sin. Uten den ville hun vært lost in space.

Motivene opp over veggen er kjent for å være såre melankolske og med noen tegn til humor. De viser uttrykk av menneskers liv, med sterke streker og enkle former. I beredskap, Smuler på livets vei og I dag er jeg en skadet fugl på livets brukne gren er noen av de mange titlene.

–White bird dying er en tittel gallerister vil fjerne dying på, det vil kanskje selge lettere. Vi står foran trykket med store kontraster av svart og hvitt. Solvik forteller at bestillinger av verk ikke forstyrrer hennes kunstneriske utvikling. Presset og smerten fører til gode resultater for henne.

– Det skal gjøre litt vondt, Sier hun.

 

I kamp med platen

Erfarne  Grafiker Jan Kolstad snakker om fascinasjonen av grafiske metoder

–Jeg forelsket meg i denne teknikken, det har vært en kamp. Jeg har blitt lei og ville riste meg løs. Jeg har vært utro og prøvd nye ting. Som oljemaling og akvarell. Men jeg kommer alltid tilbake, forteller Grafiker Jan Kolstad om sitt personlige forhold til grafisk kunst. Han føler at det er en tung fysisk prosess. Det er et gammelt håndverk som trenger mye preparering.

 

–Når jeg jobber med en plate kan jeg dyppe den i syre bad mer en femti ganger og en gang innimellom tar jeg ett prøvetrykk. Motivene mener Kolstad passer til teknikken.

 

–Jeg har ett relativt tungt uttrykk. Jeg har tunge spørsmål i mitt hode og tenker mye. Det preger hans arbeids måte og resultat.

 

–Det som ofte går igjen i motivene er himmel, jord, ildkjerne og tanker rundt mennesket i tilstedeværelsen, døden, undringen og angsten. Dyptrykk forklarer han som et symbol på tankene, jobbing med plater, syrer dem og bryter dem ned, han risser platen opp og åpner sår. Gjennom denne dødsprosess skapes noe nytt.

 

–Prosessen er en del av resultatet og det endelige reusltat tar i meg og fascinerer, sier Kolstad. Hver kunstner føler sin måte å jobbe på.

Han er ett med kunsten og er i kamp med trykk platene, med tiden har han blitt mer og mer fascinert av uttrykksmåten. Han har hatt mange ulike faser med inspirasjon fra psykologi, buddhismen og åndelighet.

 

 

 

 

Edvard Munch

Edvard Munch er kjent som Norges viktigste bidragsyter i kunst og Grafisk trykk.

Hans grafiske produksjon er i særstilling både i kvantitet og kvalitet. På over femti år har Munch klart og produsere over 850 verk i grafiske metoder. Metodene inneholder radering, litografi, tresnitt, samt et hundretalls hektografier, skriver Gerd Woll i essay om Munchs bidrag til grafisk kunst. Munchs første bidrag var på 1894 tallet. Grunnen forat han begynte var ønsket om mer inntekt og spredning av teknikken som kunstuttrykk.

Ifølge Woll må Munch ha vært sevlært som grafiker. Tekniske ferdigheter lærte han av trykkerne. Kilder til utviklingen for hans motiver er franske og tyske kunstnere som Odilon Redon, Paul Gauguin, Henri Toulose-Lautrec og mange flere.

Munchs mest kjente og omtalte grafiske motiv blad er Det syke barn.