Miami Ink-effekten

18. september 2009 12:38 av Elin B. Øvrebø 

Det er ikke lenger bare sjømenn og motorsyklister som skaffer seg permanent kunst på kroppen. I dag må bergenserne vente opp til seks måneder dersom de ønsker seg en tatovering.

POPULÆR KROPPSKUNST: Stadig flere tar plass i stolen til tatovør Tomas Brudvik i disse dager. Foto: Elin B. Øvrebø

POPULÆR KROPPSKUNST: Stadig flere tar plass i stolen til tatovør Tomas Brudvik i disse dager. Foto: Elin B. Øvrebø

For atten år siden Tomas Brudvik åpnet Bergens første tatoveringsstudio, Let’s Buzz. Da hadde han en ventetid på fem måneder. Nå finnes det bortimot tolv tatovører i Bergen, men Brudvik har fortsatt en ventetid på seks måneder.

- Det er mange flere som vil tatovere seg i dag. I utgangspunktet har det vært en jevn økning hele tiden. De siste årene har det ikke blitt så mange flere studioer eller flere tatovører i byen, men alle melder nå om stor pågang. Særlig gjelder dette etter at Miami Ink begynte å rulle over tv-skjermene, sier Brudvik.
 
Ny kundemasse
Ikke bare har tattoo-reality-programmene bidratt til flere kunder. Tatovøren merker også at tv-programmene faktisk har skapt en ny kundemasse for tatovering.

- Det kommer folk til studioet vårt som vi egentlig ikke har sett før. Den vanlige kundemassen er i alderen 18 til 25, men nå har vi også kunder oppi syttiårene. Plutselig får vi inn 30-40 åringer som har sett på tv og nå vil ha store tatoveringer, forteller han.

FAVORITTEN: Brudvik har en rekke tatoeringer, men dette er den fremste favoritten. Foto: Elin B. Øvrebø

FAVORITTEN: Brudvik har en rekke tatoveringer, men dette er den fremste favoritten. Foto: Elin B. Øvrebø

- Mange hadde nok tatovert seg uansett, men jeg ser at flere av de gamle kundene våre kommer igjen fordi de har sett Miami Ink på tv. Det blir en inspirasjon til å ville tatovere seg igjen. Men det er mange som ikke har tatoveringer fra før av, som kommer til oss med ønsker på samme måte som i programmet også.

Symbolene tar over
Bergenstatovøren mener vanlige tv-seere får en form for opplæring i å være tatoveringskunder gjennom Miami Ink.

- Når kundene i serien forteller om hvordan rosen med bladene skal representere familiemedlemmer eller lignende er det ikke lenger snakk om motiver, men derimot symboler. Det synes jeg er fascinerende og jeg kjenner meg faktisk igjen i det. Stadig flere av kundene våre har begynt å si det samme når de kommer til oss, forteller Brudvik.

Det er viktigere at tatoveringen vekker en spesiell respons i deg enn at den har en spesiell betydning, mener han.

- Jeg pleier å si at det er fint dersom det betyr noe for deg, men for min del holder det at du synes det er pent. Av og til er det gjerne ubevisst hvorfor de velger et motiv foran et annet . Tidligere var det veldig populært med svarte mønstre, såkalte tribalmønstre. Det gjør vi fremdeles en del av, men nå er det veldig populært med skrift, spesielt navn på barna til kunder og spesielle sitater, gjerne skrevet på latin. Japanske motiver gjør vi også mange av. Dessuten får vi får mange spørsmål om å gjøre portretter av familiemedlemmer, avslutter Brudvik.

 

 

Tatovører, ikke kunstnere

TEGNING ELLER FOTOGRAFI? : Marielle Røyseth er et tegnetalent utenom det vanlige. Her har hun tegnet rockestjernen Tom Waits. Foto: Elin B. Øvrebø

TEGNING ELLER FOTOGRAFI? : Marielle Røyseth er et tegnetalent utenom det vanlige. Her har hun tegnet rockestjernen Tom Waits. Foto: Elin B. Øvrebø

Marielle Røyseth (19) kunne sannsynligvis gjort det skarpt som kunstner. Likevel er det tatovøryrket som lokker mest for ungjenta.

- Egentlig er det bare ett år siden jeg begynte å leke med tanken. Tror det er mange som ikke tenker over at tatovør faktisk er et yrke, og det gjorde nok ikke jeg heller inntil da. Tatovør passer meg perfekt siden jeg kan få tegne og utfordre meg selv hver dag. Hele tiden vil jeg lære noe nytt og aldri bli fullt utlært. Dessuten virker det som følger med en del reisemuligheter med jobben, noe som ikke er å forakte, smiler Røyseth. 

Hun har alltid tegnet og har portretter som sin spesialitet. Foreløpig jobber hun som piercer på studioet Leading Light.       

DET FØRSTE PORTRETTET: Vokalisten i Kaizers Orchestra, Jaove Ottesen, var den første Marielle Røyseth laget portrett av. Da var hun 16 år gammel. Foto: Elin B. Øvrebø

DET FØRSTE PORTRETTET: Vokalisten i Kaizers Orchestra, Jaove Ottesen, var den første Marielle Røyseth laget portrett av. Da var hun 16 år gammel. Foto: Elin B. Øvrebø

- Veldig greit å få seg erfaring som piercer også. Det er jo så mange tatovører som ikke kan pierce. Satser på å stige gradene etter hvert. Studioet har allerede en lærling, men når han er ferdig er det min tur. Kanskje er jeg tatovørlærling allerede rett over jul, sier Røyseth. 

- Verdens beste jobb
Skal vi tro tatovør Tomas Brudvik har Røyseth mye å glede seg til. Han er nemlig ikke tvil om at han har verdens beste jobb.

- Jeg elsker å tegne og har drevet med det siden jeg var liten. Synes det er helt fantastisk å kunne gå på jobb hver dag og tegne. Tatovør er drømmejobben min, smiler han.

Til tross for tegneferdighetene ser ikke Brudvik på seg selv som en kunstner.

- Tatovørjobben minner heller om illustratøryrket siden vi er kreative, men rett og slett jobber på bestilling fra kundene våre, forklarer han.

Hvert år får han henvendelser fra 10-15 personer som ønsker lærlingplass på Let’s Buzz som tatovører.

 

 

 

Problematisk hjemmetrend

Brudvik irriterer seg over at stadig flere amatører tatoverer seg selv hjemme. Han mener det ikke er hans oppgave å rette opp mislykkede tatoveringer.

- De hjemmelagede tatoveringene som folk kommer med, ser helt jævlige ut. Ofte er de arrete og infiserte, det er skrivefeil og tegnefeil, tatoveringen går for dypt eller for lite dypt. De gjør rett og slett alle feil som det er mulig å gjøre. Det er ikke min oppgave å rette opp i slikt. Jeg foretrekker å begynne med blanke ark og gjøre mine egne ting, understreker Brudvik.

Han er sikker på at mellom 30-60 bergensere sitter med hjemme med slikt utstyr, kjøpt på nettet, i dag.

- Generelt sier vi nei til å fikse på tatoveringer som folk har tatt andre steder og er misfornøyde med. Vi har så mye å gjøre, og ønsker ikke å sitte og rette opp i andres arbeid. Det er bortkastet tid for min del, mener bergenstatovøren.

Stengt for kommentarer.