Jesus uten troverdighet

11. september 2009 13:18 av Wenche Wærner 

Sterke sceneeffekter, musikere i verdensklasse og et solid skuespillerensemble klarer ikke å veie opp for en lite overbevisende Jesus.

Dyvik Husby fremstår mer som narkobaron enn frelser i ”Jesus Christ Superstar”. (Foto Det Norske Teatret/Fredrik Arff)

Dyvik Husby fremstår mer som narkobaron enn frelser i ”Jesus Christ Superstar”. (Foto Det Norske Teatret/Fredrik Arff)

MUSIKAL: Året er 2009 og stedet er Oslo. Trafikkmaskinens betongvegger omkranser en sliten forsamling. De utstøtte. De hjemløse. Prostituerte og narkomane. Midt i denne elendigheten av søppel og slitne soveposer er vårt første møte med Jesus – redningsmannen. Superstjernen.

I høstens oppsetning av Jesus Christ Superstar tar regissør Erik Ulfsby oss igjennom de klassiske scenene: Jesu møter med en kjærlig Maria Magdalena. Peters hjerteskjærende fornektelse. Judas` kamp for å få Jesus til å opptre slik det sømmer seg for en konge, og med apostelens påfølgende angivelse og svik. Retteprosessen hos Pontius Pilatus. Korsfestelse og død.

Forestillingen veksler mellom de bibelske scenene og scener fra vår egen tid Vi blir blant annet tatt med til et okkupert Palestina, til Playboykonge Hugh Hefners erotikkfylte bassengområde og til Vestkanttorget på en hektisk markedsdag.

Solid teaterhåndtverk
Raske sceneskifter, enkle og virkningsfulle effekter og et solid skuespillerensemble bidrar til at ”Jesus Christ Superstar” aldri blir kjedelig. Lysdesignet fanger og forsterker stemningene gjennom hele forestillingene, og musikalsk ansvarlig Svenn Erik Kristoffersens team på instrumenter leverer en kvalitet som er verdensklassikeren verdig.

I rollen som Judas, som ble tolket av Pete Doherty i originaloppsetningen i 1974, fengsler Frank Kjosås publikum – både med sine skuespiller- og sangprestasjoner. Men det er Charlotte Frogner, i rollen som Maria, som bringer troverdig kjærlighet inn i musikalen. Det er hennes stemme som får hårene til å reise seg, og det er hennes hengivenhet til Jesus som får oss til å huske at dette handler om noe mer enn samtidsdramatikk.

Svak Jesus
Det Norske Teatret har vært tydelige på at valget av Turbonegervokalist Dyvik Husby som hovedrolleinnehaver er forankret i rockesangerens egen, sterke livshistorie og hans kapasitet som musiker. Dyvik Husbys stemme er som skapt for rollen. Repertoaret spenner fra svart, raspende og kraftfull rock til kjærlighetsfylte og lidende ballader.

Men noe teatertalent er Dyvik Husby ikke. Summen av kroppsspråk, innlevelse og kostymer gir ikke Jesus troverdighet. Dyvik Husby fremstår som en selvopptatt, vulgær, maktsyk og arrogant mann – nærmere en narkobaron enn en opprører og frelser. Kjærlighetsbudskapet når ikke frem til publikum – selv om tekstene bærer bud om en Jesus som vil de utstøtte menneskene godt.

Comments

3 kommentarer to “Jesus uten troverdighet”
  1. Siri sier:

    Du skriver godt og interessant. Du er ærlig, uten å slå beina under oppsetningen. Pappa hadde rett da han skrøt av deg… :) Gleder meg til å se oppsetningen. God helg!

  2. Nå lurer du sikkert på hvem pappa er…. Setter på etternavnet mitt denne gangen, så¨skjønner du det vel :)

  3. Frida sier:

    Sterke observasjoner og betraktninger. Troverdig beskrivende språk. Innholdsrik og komprimert gjennomgang av handling, symbolikk og plassering av scener. En anmeldelse til inspirasjon!!

    Kjøper likevel ikke helt at Dyvik Husbys stemme skal være som skapt for rollen.Selv som rockevokalist i Turboneger la det relativt snevre reportoaret hans begrensninger. Beskrivelsene av rollefiguren, i siste avsnitt, er nesten skemmende for en som har jobbet og vanket med ham.