#Kjendisbussen

Denne bussen sover aldri, og selv om passasjerene ofte gjør det, er de det viktigste i livet til @37bussen.

Den knirker forsiktig gjennom byen i de sakte minuttene som er igjen før natten senker seg. Noen har hvite, og noen har pastellfargede ørepropper. Det er ingen som leser avis denne natten. Ingen kjenner hverandre, til tross for at det er flere mennesker her, enn på en skikkelig god bursdagsfest.

Neste holdeplass er Lindern. En reiser seg. En gnir seg i ansiktet. På Twitter er det ingen tegn til at denne bussjåføren står bak twitterkontoen. Blir det noen oppdatering fra Kjendisbussen i natt, og hvem er det – egentlig – som er sjåføren bak @37bussen i nettsamfunnet Twitter?

Selv om noen går av og det blir ledige seter, setter ikke de andre seg. Den stående plassen er blitt deres egen, selv om ståplassene flytter på seg i svingene. Dørene lukkes igjen. Først bakerst i den lange leddbussen, så en etter en fremover. Det ser ut som både den stående mannen med sprite-flasken og damen med det lysegule, lyseblå og storrutete skjerfet, ser etter noe. De skulle visst begge av på Arendalsgaten, men de gikk hver sin vei.

Innen bussen ruller inn på holdeplass Badebakken har den enda færre passasjerer. Kun seks sjeler igjen. Bussen er blitt helt tom utenfor BI Nydalen, men det er ikke mange sekunders pause før bussen durer nedover mot byen igjen. Den kjører tjuefire-sju. Igjen full av passasjerer. Disse skravlet mer, flere i telefonen og flere, til og med, med hverandre. Var det ett frisk pust studenter som satte kursen ned mot sentrum? Latter, skrål og ivrige stemmer. På en helt vanlig mandagskveld. Tilbake på Lindern skiltes de pratsomme menneskene i to mindre grupper. Det ble nok en gang stille på bussen. Kun litt skramling i rutene. To stykker kommer på, en går av på Sankt Hanshaugen.

En ordentlig sjåfør. Ved Gutta På Haugen sklir en dame på den lille sørpete snøhaugen og faller utenfor, med to krykker i hver sin retning. Sjåføren reiser seg raskt, og går ut og hjelper damen opp. 37-bussen har et rykte å ta vare på, ingenting er viktigere enn passasjerene. Det blir i hvert fall hevdet i det sosiale mediumet.

Bussjåføren er en mann av få ord. Bestemt og hjelpsom, men han har ikke noe smil å by på i kveld. To strenge øyne bak Harry Potter-briller, ser på undertegnede. “Unnskyld” sier han strengt, men høflig, og gestikulerer med en finger fra venstre til høyre. Kveldens observatør må pent flytte seg til setet bak sjåføren. Damen retter opp krykkene, smiler, nikker beskjedent og kommer seg inn.

–Takk, du er en ordentlig sjåfør, sier hun og gjør seg klar for å gå av på neste stopp.

–Trenger du hjelp nå? lurer sjåføren.

– Nei, ellers takk, det er bare når jeg skal skynde meg, at bena krysser seg noe veldig.

De nikker farvel ved Nordahl Bruns gate. Hadde damen med krykker hatt Twitter, ville nok dette blitt enda en positiv tilbakemelding til samlingen, til Oslos kuleste buss.

Bussen ruller forbi Deichmanske bibliotek. Den møter på blålys her, en av hver sort. Det tutes ved Youngstorget, fordi en bilist sperrer veien. Sjåføren blir tydelig oppgitt, men nøyer seg med å mumle noe. “Be ware of pickpockets”, kommer det fra høyttaleren da turen er kommet til Jernbanetorget. Flere retter på veskene, og tar hendene bestemt ned i lommene. Det går ikke å se ut av vinduene, kun speilbilder nå. Blant de mange snøtunge skoene, høres lavere stemmer.

Nattens siste tweet. På grunn av alt det er å kikke på i nattens mulm og mørke, bli turen to stopp lengre enn planlagt. En krapp sving, og så er siste stopp på Galgeberg. To gutter i begynnelsen av tjueårene passerer på vei ut av bussen, stemmene deres indikerer at de hermer etter Arnold Schwarzenegger. Stand up på 37bussen, kunne det vært nattens siste tweet?

Humor, miljø og politikk står det på blant stikkordene over profilbilde til @37bussen. Dette bekreftes av en tur-retur fra Gamlebyen til Nydalen. Det er en helt alminnelig mandag, og en liten klype fra alle tre kategorier er blitt servert.

TOPPFOTO: Knut Erik Knudsen/VG