Om livet, kjærligheten og tilfeldighetene som farger dem

3. september 2009 12:19 av Siri Gulliksen Tømmerbakke 

En sterk norsk film om den vanskelige nåtiden og fortiden som alltid innhenter deg.

Regissør Sara Johnsen har tatt i bruk alternative og nye metoder i markedsføringen av sin nye film ”Upperdog”. Facebook, Twitter, Flicr og YouTube er brukt aktivt i promoteringen. Og de første som fikk se den var unge bloggere under sammenkomsten ”BloggCamp” i juni. Men det kan settes spørsmålstegn ved om dette var riktig målgruppe til å bedømme filmen. Mottakelsen var lunken.

Skuespillerprestasjonene er det derimot ingenting å si på. Jeg for min del nyter å se en norsk film uten Nicolai Cleve Broch og Pia Tjelta på lerretet. Hermann Sabado (Axel) og Bang Chau (Yanne) er uten tvil ”up-and-coming” talenter som er en fryd å se på. De kjente skuespillerne har kun fått biroller. Et modig valg av Johnsen. Med på laget har hun fått Agnieszka Grochowska (Maria) En stor filmstjerne i hjemlandet Polen.

Handlingen utspiller seg i Oslo, hvor halvsøskenparet Yanne og Axel lever hvert sin liv på hver sin side av byen. De ble adoptert fra Vietnam av to forskjellige familier som barn, og har ikke hatt kontakt siden. En tilfeldighet gjør at de to møtes igjen etter alle disse årene. Denne ”tilfeldigheten” heter Maria og er Yannes beste venninne. Hun jobber som hushjelp hos familien til Axel, og mellom dem utvikler det seg et lidenskaplig elsk/hat-forhold. Samtidig møter Yanne Per. En nylig tilbakekommet soldat fra Afghanistan som har med seg mye bagasje hjem.

Dette er en vakker film om kjærlighet, savn og en søken etter noe man kanskje ikke helt vet hva er. Den berører temaer og problemstillinger enhver som kaller seg et menneske bør kjenne seg igjen i. Og det skal godt gjøres å forlate kinosalen uten en våt øyekrok. ”Upperdog” skildrer forskjellene fra østkant til vestkant på en noe stigmatiserende måte. Vi som er vokst opp i hovedstaden vet at østkanten ikke er ensbetydende med vold, narkotika og skitne falleferdige leiligheter. Likeledes har jeg enda ikke møtt en ung gutt fra vestkanten som hører på sonater på fritiden og går til jevnlige thaimassasjetimer med sin mor. Men til tross for de noe overdrevne skildringene av øst versus vest er ”Upperdog” absolutt severdig. Og krydret med god og intelligent humor innimellom alle intrigene. Man kan heller ikke unngå å legge merke til det sterke politiske budskapet som skinner gjennom overflaten. Og det kan spekuleres i hvorvidt lanseringen to uker før stortingsvalget er helt tilfeldig. Jeg tror jeg vet hvilket parti Sara Johnsen sokner til.

Stengt for kommentarer.