Taushet er pinlig

Folk flest bruker unødvendige fyllord i dagligtalen. Statsviteren og medieanalytikeren Svein Tore Marthinsen mener det er for å unngå pinlig stillhet.

– Fyllord er en måte å holde samtalen gående på når vi føler at vi ikke har så mye å si, uttaler Marthinsen.

Alternativet til å bruke de unødvendige ordene er taushet, noe som ikke er like sosialt akseptert som prat. I følge statsviteren er fyllord som noe som ikke gir samtalene noe verdi, og ikke er særlig positivt for språket vårt.

– Fyllordene ødelegger for det vi ellers sier, fordi mottaker kan henge seg så opp i at vi bruker meningsløse ord at vedkommende kan miste konsentrasjonen, sier han.

Holdte jeg på å si
Spesielt uttrykket holdte jeg på å si blir brukt flittig. Ved å legge til dette uttrykket i slutten av en setning, trekker du på et vis tilbake det du allerede har sagt.

­– Frasen er en måte å gardere seg på. Mest sannsynlig brukes det bare som en uvane uten at folk tenker over det, forteller han.

Marthinsen tituleres av mange som et såkalt språkpoliti fordi han ofte irriterer seg over språkfeil.

– Spesielt ergrer jeg meg over den gale bruken av uttrykket i forhold til. Men det er jo lettere å plukke på skriftspråket enn det muntlige, sier Marthinsen.

Likevel innrømmer han at han bruker noen fyllord selv.

– Jeg klarer ikke å få bort ordet lissom. Det sniker seg inn litt for mange steder, avslutter han.

Variasjoner mellom grupper
Uttrykk som holdte jeg på å si og for å si det sånn brukes gjerne til å uttrykke forbehold, og hører spesielt til i talespråket.

– Hvilke uttrykk som brukes, kan variere både mellom dialekter og språk, og mellom generasjoner eller sosiale grupper, uttaler Daniel Gusfre Ims, rådgiver i Språkrådet.

Språkforsker Ingrid Kristine Haslund sier til Osloby.no at sosiale grupper har hver sine fyllord og uttrykk.

– Hvis vi setter det på spissen, er liksom jenteordet og på en måte akademikerordet. Ass er en tøff østkantmarkør, mens hadde jeg nær sagt er mer voksent, sier Haslund.

Hun fortsetter med å si at ord og uttrykk går i motebølger, men at det kommer til å ta lang tid før ordene forsvinner helt.

– Bare er på vei opp og hallo er nytt, forteller Haslund.

De mest irriterende
I følge en kåring gjort av NRK, er fyllordet liksom det mest forhatte, med over 50 prosent av stemmene. Og jeg bare… stakk av med en solid andreplass, mens i forhold til følger hakk i hæl. Ikke sant og holdte jeg på å si deler fjerdeplassen.