Blodet ditt kan redde mange menneskeliv

Etter 22. juli-terroren, meldte mange nye blodgivere seg. Blodbanken i Oslo har blitt mer synlig og økningen av givere fortsetter.

– Frem til midnatt 22. juli hadde vi fått 63 nye enheter. Det var kø i hele trappen, men det var dette vi klarte å ta imot. Dagen etter kom det ytterligere 160 blodgivere som ga blod, sier fagleder og bioingeniør ved Oslo universitetssykehus, Vibeke Svenningsen.

Denne dagen var det et større behov for beredskapsblod. Situasjonen ble fort mer alvorlig enn antatt og blodbanken trengte påfyll. NRK gikk da ut med at blodgivere gjerne måtte melde seg, og det ble en enorm respons. De fleste av disse hadde blodtype O Rh minus, en blodtype som kan brukes av alle.

– Det første døgnet kom det inn rundt 1000 telefoner, alle ville hjelpe, men omtrent halvparten forsvant da de forstod at de ikke kunne hjelpe der og da.

Flere er positive og melder seg
– I vår siste undersøkelse blant studenter på BI, hadde hele 90 prosent hørt om blodbanken og de fleste var positive til blodgivning. Når de likevel ikke var givere, oppga de at mangel på informasjon var hovedgrunnen, legger Svenningsen til.

Går vi bare noen år tilbake, ble det gjort en undersøkelse blant 500 tilfeldige mennesker. Da var det hele 48 prosent som ikke kunne tenke seg å gi blod.
– Derfor har vi gjort oss mer synlige. Vi jobber for å treffe unge mennesker der de er, blant annet på sosiale nettsamfunn som Facebook og Twitter. Vi håper også på å få med oss helsemyndigheter og medier i det viktige arbeidet, fortsetter Svenningsen.

En av de viktigste kanalene blodbanken bruker for å være synlig, er de som allerede er blodgivere.
– Mange hører om blodbanken gjennom familie og venner, fastslår Svenningsen.

Fra 2010 til 2012 har økningen på unge givere (18-25 år) økt med 6,1 prosent.
– Det er vi veldig fornøyde med, men vi slutter ikke å rekruttere. Omtrent halvparten av befolkningen vil kunne komme til å trenge blodoverføring i løpet av livet. Det betyr at det er sannsynlig at du eller en av dine nærmeste er avhengig av at noen gir blod, mener Svenningsen.

Takk for livet
På blodbankens nettside, har de en spalte som heter ”Takk for livet”. Her fortelles historien til mennesker som har hatt behov for blodoverføring. Dette skaper identifikasjon mellom giver og mottaker.
– Det er flott for giverne å se at støtten deres faktisk kommer til nytte, sier Svenningsen.

Fra 2009 til i dag har omtrent 3.000 nye givere meldt seg hvert år. Da skal det nevnes at noen faller fra av årsaker som aldermedisinbruk.
– Vi er nå oppe i 17.500 givere, i alle aldre. Grunnen til at vi gjerne vil få flere unge givere, er at de kan være blodgivere i mange år fremover, trekker Svenningsen frem.

En av dem som forteller historien sin på nettsiden, fikk blod fra 375 givere. I løpet av 2012 ble det donert blod og blodplater hele 35.288 ganger.

Blodbanken holder til flere steder. I tillegg til sitt hovedsenter på Oslo universitetssykehus, finnes det flere andre steder for tapping.
– Du kan gi blod på Røde Kors i Hausmannsgate og ikke minst; blodbussen.

Blodbussen står ved Østbanehallen på Oslo sentralstasjon hver fredag. Ellers i uken kjører den rundt omkring i både Oslo og Akershus.
– Bussen fungerer godt som en gedigen plakat, og givere har mulighet til å gi blod der på lik linje med de andre tappestasjonene. Drop-in er også et alternativ.

God samfunnsborger
Merete Johansen (21) meldte seg som blodgiver etter 22. juli-terroren.
– Jeg hørte om blodbanken via venner og skjønte etter terrordagen at man aldri vet når man har behov for mer blod.

Johansen syns at det er koselig å gi blod og mener at det er en fin måte å ”bidra”.
– Det er en enkel måte å føle at du bidrar på. Mange organisasjoner skal ha penger i støtte, men ikke blodbanken – det passer bra for studenter som ikke har så mye å rutte med. På blodbanken kan man dessuten være sikker på at hele gaven kommer frem til den som trenger det. Og jeg trenger jo ikke alt blodet mitt, så kan like gjerne dele litt nå og da, avslutter Johansen.

En annen som har besøkt blodbanken jevnt og trutt, er Åshild Sørhaug (68).
– I 1980 annonserte blodbanken i lokalavisen at det var mangel på blodgivere, så da meldte jeg meg. Jeg ville hjelpe, også er det så hyggelig i tillegg.

Sørhaug syns også at det er fint at hun får byttet ut blodet sitt en gang i blant.
– Det finnes ikke noe negativt ved det. Man blir ikke dårlig av å avse litt blod. Du får du jo også undersøkt blodet ditt, er det noe galt, finner de det ut, og det er betryggende. Etter du er 70, kan du ikke lenger gi blod, så jeg tror det er lurt av blodbanken å satse på unge og friske givere, meddeler Sørhaug og legger til at det ikke overrasker henne at mange meldte seg etter 22-juli 2011.

For å melde deg som blodgiver, sjekk ut blodbankens nettsider.