- Fraskriver seg ansvaret

8. juni 2009 23:36 av Elin B. Øvrebø 

Både politiet og dyrevernsnemnda har for lite kunnskap om dyrevern og fraskriver seg ansvaret i dyremishandlingssaker.

Det mener David Pooley, nestleder i Dyrebeskyttelsen Bergen.

PÅ KATTEHUSET I BERGEN: Det finnes mange lekne krabater som setter pris på besøk på Kattehuset i Bergen. Her blir de tatt vare på av de frivillige til Dyrebeskyttelsen Bergen. (Foto: Elin B. Øvrebø)

PÅ KATTEHUSET I BERGEN: Det finnes mange lekne krabater som setter pris på besøk på Kattehuset i Bergen. Her blir de tatt vare på av de frivillige til Dyrebeskyttelsen Bergen. (Foto: Elin B. Øvrebø)

 

- Politiet skylder gjerne på at de har andre viktige ting å gjøre. Selv når jeg legger alt til rette med navn og telefonnummer på gjerningsmannen for politi og mattilsyn, skjer det ingenting, sier Pooley alvorlig.

Han tror obligatoriske kurs om dyrevern er løsningen på kunnskapsproblemet i politiet og dyrevernsnemnda.

- Kan alltids bli flinkere
Gunnar Fløystad, leder av retts- og påtalemyndigheten i Hordaland politidistrikt, vil verken si seg enig eller uenig i Pooleys påstand.

- Vi har alltid et ønske om lære mer om ting og kan alltids bli flinkere. Men samtidig er det viktig å huske på at dyrevernsnemda skal kunne bidra med fagkompetanse på området, og slik bidra med kompetanse politiet selv ikke har, mener han.

Regiondirektør i Mattilsynet for Hordaland og Sogn og Fjordane, Roald Vaage, mener dyremishandlingssaker prioriteres godt i tilsynet.
 
- Vi følger opp de bekymringsmeldingene vi mottar. Hovedsakelig er det Mattilsynet som gjør dette, men når vi trenger lekmannsskjønn tilkaller vi dyrevernsnemnda. Dersom vi kommer over grove tilfeller av dyremishandling, politianmelder vi forholdet, forteller Vaage.

Mange henleggelser
Årlig anmeldes det omtrent 250-300 dyremishandlingssaker nasjonalt. Bare 20 av disse ender opp som tiltaler.

Fløystad mener dette kommer av sakenes status som straffesaker.

- Generelt er det nok ulike grunner til antallet henleggelser. Anmeldelsen kan være dårlig fundert og/eller at det er vanskelig å bevise at mishandlingen har funnet sted. Det er strenge beviskrav i straffesaker, understreker han.

Dyrepoliti ikke nødvendig
Tross sin misnøye med politi og dyrevernsnemnd, synes ikke Pooley det er nødvendig med et eget dyrepoliti i Norge.

- De som mener vi bør ha eget dyrepoliti er gjerne de samme som ser på tv-programmer om dyrepoliti i USA. Der er det større behov for dyrepoliti. Det må bli mye verre her før vi kan få det samme. Man bør heller kvalitetskontrollere det som allerede finnes. Dyrevernsnemda bør få større makt, og være strengere med dem som mishandler eller neglisjerer dyr. Signaleffekten ville vært veldig positiv, og mishandlere ville nok tenkt seg om to ganger før de plaget dyr igjen. Slik ville flere dyrs status bli høynet, tror Pooley.

 

Fakta:

Dyremishandling: å slå, sulte, knivstikke, seksuelt misbruke, sette fyr på, halshugge, flå levende et dyr.

Vannskjøtsel: å ikke gi mat, vann eller stell til dyret en har tatt ansvaret for.

Dyrevernloven: skal regulere velferden til pattedyr, fugler, padder, frosker, salamandere, krypdyr, fisk og krepsdyr i Norge.

Mattilsynet: forvalter dyrevern-, husdyravl-, mat-, dyrehelspersonelloven, lov om planteforedlerett og kosmetikkloven.

Dyrevernsnemnda: et statlig oppnevnt organ som skal sørge for at dyrevernloven etterleves. I Norge finnes det 120 dyrevernsnemnder, som dekker alle kommunene i landet. Medlemmene foreslås av den enkelte kommunen før de blir oppnevnt av Mattilsynets regiondirektører. Kriteriene som ligger til grunn er kunnskap om dyrehold og interesse for dyrevern.

Dyrebeskyttelsen Bergen: en frivillig og politisk uavhengig organisasjon som jobber for dyrs ve og vel. Får lite offentlig støtte, samler mesteparten av pengene til driften selv. Tar inn skadde og hjemløse katter. Sørger for at bortimot 300 katter i året får et nytt hjem.

Kilder: www.manimal.no, www.mattilsynet.no, www.regjeringen.no, www.stortinget.no,      www.dyrebeskyttelsen-bergen.no

Stengt for kommentarer.