– Norge henger etter

25. januar 2013 15:59 av Ann-Julie Nordgaard 

Debatten rundt ulovlig nedlasting har pågått i årevis, men dette stopper oss ikke. Ola (21) har lastet ned ulovlig siden ungdomsskolen, og vil ikke slutte med det første.

De siste årene er mulighetene for å se TV-serier og filmer lovlig på nett ekspandert. Til tross for dette er ikke Ola fornøyd. Han mener Norge henger etter på dette planet.
– Hadde det vært et lovlig tilbud med nye filmer og serier ville jeg gledelig betalt. Jeg vil ha det nyeste fortest mulig, sier han.

21-åringen er fullt klar over at han kan bli straffet for at han laster ned filmer og serier ulovlig, men tror ikke sjansen for å bli tatt er stor.
– Jeg tror ikke det er størst fokus på de som laster ned, men på de som laster opp, sier han.

Han legger til at han selv bruker et program som endrer IP-adressen på pc’en slik at det ser ut som han er en annen plass enn han egentlig er.

– Jeg tror jeg er trygg, ler han.

Endret holdning

Joakim Forøysund (26) har de siste årene blitt en stor motstander av ulovlig nedlasting. For noen år tilbake kastet også han seg på nedlastings-trenden, men hans deltagelse ble kortvarig.

– Det er en vinn-vinn-situasjon å slutte med ulovlig nedlasting. Kjøpt musikk, serier og filmer har mye bedre kvalitet enn det man laster ned ulovlig. Samtidig har man ikke noen svin på skogen og man slipper straffereaksjoner, sier Forøysund.

Inntrykket til Forøysund er at samfunnet har endret holdning. Han tror folk i større grad forventer å få servert ting på sølvfat.
– På meg virker det som om at folk forventer å få ting rett i fanget, uten at de skal yte noe tilbake, sier han.

Forøysund er uenig med Ola i at det er for dårlige tilbud når det kommer til lovlige alternativer. I motsetning til 21-åringen synes Forøysund at tilbudene starter å ta seg opp.

– Bransjen har startet å ta seg opp og vi har fått både Netflix og Viaplay, sier han.

26-åringen mener at menneskene bak produktene skal få lønn for arbeidet de gjør, men synes ikke det virker som dette gjelder når det kommer til ulovlig nedlasting.

– Lik lønn for likt arbeid er jo et konsept som er sterkt fremhevet i Norge, slår han fast.

Holdningsendring er utveien

Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt her til lands i 2011. Foreløpig er innføringen utsatt til utgangen av 2013. Når Diriktivet blir innført vil det blant annet gjøre det lettere å oppdage mennesker som deler og laster ned filer ulovlig.

Både Ola og Forøysund er enige i at DLD vil øke sjansene for at man kan bli straffet for ulovlig fildeling. De er derimot usikre på om det kommer til å bli brukt ressurser på dette.

– Jeg tror ikke det er stor sjanse for at folk som laster ned en til to filmer i uken blir tatt. Sannsynligheten for at de som laster opp blir tatt er nok større, mener Ola.

Forøysund mener det er større sannsynlighet for at DLD vil bli brukt til å fremskaffe beviser til en eventuell rettssak enn på å jakte på fildelere.

Les om datalagringsdirektivet her.

– Jeg tror at det kommer til å bli mye enklere å avsløre fildeling hvis det blir satt ressurser til det, sier han.

Samtidig tror ikke Forøysund at det er DLD, lover og restriksjoner som skal til for at fildeling skal ta slutt.

– Jeg tror ikke det går an til å få helt slutt på fildeling, men å få det ned på et «akseptabelt» nivå må gå an. Da må det nok skapes en holdningsendring hos folket, samtidig som man må ha gode, lovlige alternativer tilgjengelig, konstaterer han.


TOPPBILDE: Til tross for at folk vet at fildeling er ulovlig krysser de loven. Illustrasjonsbilde: Ann-Julie Nordgaard

Stengt for kommentarer.