Den ekte reality

16. januar 2009 21:49 av Kaja Hoff 

Brennende engasjement, medmennesker og inspirasjon. Flere ønsker å bidra i en annerledes hverdag. Nå inngår det også i tv-satsing.

- Mange nordmenn tror barna i Afrika er små, nakne barn med oppblåste mager og fluer i øynene. Det er et veldig snevert syn som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten, sier Tina Berglund Stirling (18). Hun er én av ti deltakere i TV2s nye realitysatsing ”Prosjekt X”, som reiste ned til Tsumeb i Namibia for å bygge en barnehage for SOS-barnebyer.
- Jeg så på deltakelsen som en fantastisk mulighet til å få være med på å møte en ny kultur, og samtidig få hjelpe noen som trenger det. Hun forteller videre at hun har vært med på ulike hjelpearbeid tidligere, blant annet i Russland.

Skeptikere
Det har vært ulike følelser rundt programmet, og promoteringsfilmen i forkant høstet en del kritikk.
Stirling forteller at hun forstår tankene bak kritikken. – Det kunne lett virke som at vi rike fra Norge skulle komme ned dit for å løse alle problemer. Sånn er det ikke i det hele tatt. Vi var frivillige som reiste ned i samarbeid med SOS-barnebyer. Hun understreker at TV gjør at flere kan involvere seg og få innsikt i situasjonen der nede.
Synne Rønning, informasjonssjef i SOS-barnebyer, er helt enig. – For oss er det veldig viktig å skape synlighet. Det gjør at flere vil hjelpe, og dermed at vi kan hjelpe flere barn. Det er jo det viktigste.
Verken Rønning eller Stirling er opptatt av realitysjangeren rundt programmet. – Jeg reiste absolutt ikke ned dit for å være med på et realityprogram. Det tror jeg ingen av deltakerne gjorde, sier Stirling.

Store kontraster
TV-satsingen vil gi mulighet for tv-seerne til å følge samarbeidet mellom deltakerne i det store byggeprosjektet, samtidig som de vil se lokalbefolkningen. – Seerne vil få et bilde på den faktiske virkeligheten der nede, sier Stirling. Hun poengterer også at det er viktig å huske på at det er ulike deler av Namibia. – Det er ikke bare slum og fattigdom. Vi fikk også se en del av landet som fremstod som et vakkert ferieparadis. – Problemet er at grensen mellom rik og fattig er så stor. De trenger litt hjelp på veien, og de trenger inspirasjon, sier Stirling.

Stor takknemlighet
Synne Rønning forteller at lokalbefolkningen var godt informert og forberedt på TV-teamet og konseptet. – Det ble jobbet mye med lokalbefolkningen i god tid på forhånd. Det er klart de var spente på dette, men de likte initiativet og deltakerne ble tatt veldig godt imot.
Stirling forteller også om inspirasjonen prosjektet gav. – Vi fikk et godt innblikk i deres kultur og hverdag, samtidig som de også lærte av oss. Særlig kvinnene ble inspirert av å se at vi jobbet med bygging. Derfor ville de ofte gjerne hjelpe til.
Stirling legger til at lokalbefolkningen viste stor takknemlighet. – Samtidig var vi veldig takknemlige for å få være der.
- Jeg tenker ikke på dem som objekter jeg skulle redde. Jeg tenker på dem som venner jeg gjerne vil hjelpe.

En mindre verden
Både Rønning og Stirling tror fokuset på å hjelpe andre er blitt større enn tidligere. Stirling forteller om mange som ønsker å reise til Afrika for å hjelpe, og for å føle levemåtene og kulturforskjellene. – Mange ønsker å hjelpe, og det er viktig å huske på at det er veldig mange måter man kan gjøre det på, sier hun.
Rønning tror vi er blitt flinkere til å tenke over hva som betyr noe her i livet. – Selv om man bare kan hjelpe litt, viser det seg at det er bedre enn ingenting. Hun tror også at ulike økonomiske kriser er med på å styrke hjelpearbeid. – Da forstår vi gjerne at ikke alle har det like godt som oss, understreker hun.

Stengt for kommentarer.