Reiste til voldtektsland

– De få vi møtte fra Europa lurte på hva i all verden vi tenkte på når vi backpacket i India. Det var visst galskap å reise to jenter alene, sier Vilde Vanberg (22).

I slutten av desember i fjor ble en 23 år gammel kvinne gruppevoldtatt i New Delhi og døde senere av skadene hun pådro seg under angrepet. Dette har skapt furore i India de siste ukene. Flere millioner har demonstrert mot regimet som passivt ser på at kvinner stadig lever i redsel og blir utsatt for vold og voldtekter. Det sies at hvert tjuende minutt blir en kvinne voldtatt i India og at de færreste hendelsene blir rapportert til politiet.

– Det finnes kvinner her i byen som utsettes for daglig verbal og fysisk trakassering. Noen blir offer for grov seksuell vold. De fleste kvinner lever i frykt for at det kan skje med dem, og begrenser som meg, sin frihet for å minimere risikoen, sier Kristin Solberg, korrespondent for Aftenposten i India og Pakistan.

Solberg forteller om en kultur helt annen enn den vi er vant med her i Norge. Og ikke minst et annet kvinnesyn. Og det er ikke bare strengere straffer for voldtekter som kan gjøre en forskjell for Indias kvinner, man må endre en hel kultur. Kvinnens intellekt, kropp og sjel må settes på lik linje med mannen for å i det hele tatt kunne forandre på grusomhetene som gjentas hver dag, sier hun.

Farlig backpacking
Vilde Vanberg (22) hadde gledet seg til årets eksotiske juleferie. Sammen med en venninne skulle hun backapacke rundt i India, 17 dager i januar, før arkitektstudiene i England startet igjen.

– Jeg er en ganske reisevant jente og trodde jeg var forberedt på det meste etter seks måneder på reisefot i Sør Amerika i 2010. Vi visste jo at vi kom til å møte på visse uroligheter etter voldtekten som skjedde rett før vi dro, men at vi skulle gjennom så mange ekle episoder, kunne jeg aldri se for meg, sier Vanberg.

Hun forteller om lovløse tilstander i hver by jentene kom til. Om mennesker som lurte de for penger, stengte de inne på det som skulle være hovedstadens ”turistkontor” og utallige taxiturer hvor hun var sikker på at personen som kjørte skulle kidnappe dem.

– Man følte seg ikke trygg uten følge av en mann. Vi var heldige å møtte på noen svenske gutter som vi reiste med mye av tiden. Da sluttet mennene å følge etter oss og ble mindre plagsomme verbalt også. Jeg tenkte at i India var alle hinduer og fredfulle, og vi møtte en god del slike mennesker også. Det var bare at vi ikke klarte å stole på at de var så snille og gode som de utga seg for, når man allerede var blitt lurt av lugubre mennesker utallige ganger før.

Ny sjanse
Kastesystemet er for lengst blitt forbudt og mange menneskerettighetsorganisasjoner jobber sterkt for å fremme rettigheter for både kvinner og menn i et overbefolket land. Men det har ikke ført til store forskjeller – ennå.

– Det er lovende at myndighetene nå lover nye hasterettssaler for raskere å ta seg av voldtektssaker, samt rekruttering av flere politikvinner som kan gjøre anmeldelser lettere. Forhåpentlig fører det også til en bredere debatt om kvinners rettigheter i India. For voldtekter må ses i en sammenheng med kvinners stilling i samfunnet generelt, de er ikke enestående hendelser i et land der jentefostre aborteres, der kvinner drepes over medgift, der vold i hjemmet er utbredt, der kvinner møter sosial og økonomisk utestengning, der jenters rett til skolegang stadig brytes, sier Kristin Solberg.

Men bølgene etter voldtekten i Delhi har gitt India enda en ny sjanse. En sjanse til å la det grusomme komme frem i søkelyset og ikke forbli glemt og gjemt. En sjanse til å føre en revolusjon mot diskriminering av både kaster og kvinnesyn.
India har lenge sett ut til å bli en ledende makt både industrielt og økonomisk. Men landet kan ikke vokse sterkt og stødig uten stabilitet for sitt folk, både kvinner og menn.