Hunder på ville veier

24. januar 2013 15:44 av Tiril Annie Sundkjer 

Tusentalls frivillige samler seg i Facebook-grupper for ett formål,  å hente hjem våre firbeinte venner som har rømt hjemmefra.

– Vi har ikke tenkt så mye på det å markedsføre gruppa, antallet medlemmer vokser for hver dag av seg selv, forteller Anita Nordtug som er styreleder for Nitrogruppa.

Nitrogruppa ble dannet 17. mars i fjor, etter søket på trekkhunden Nitro som hadde rømt på vei hjem fra løpstrening i Rygge, Østfold.  Hittil har de klart å hente hjem rundt 80 hunder som har villedet seg bort fra eier.

– Det hadde vært moro om det ble en større organisasjon, men det hadde nok vært vanskelig å ha så mange å forholde seg til, innrømmer Nordtug.

Hun forteller at de har fått flere henvendelser av folk som vil bidra økonomisk. Derfor trengte Nitrogruppa strengere rammer for å sikre at pengene går til utstyr og ikke til privatpersoner. De er nå et aksjeselskap, fortsatt drevet av frivillige. Nitrogruppa har i skrivende stund, 4522 medlemmer på Facebook.

Betryggende for hundeeiere
Gismo er en Yorkshire Terrier, og lever sine glade dager hos matmor Lone Schjølberg(34). Hun forteller om et par tilfeller der Gismo har rømt fra hjemgården. Begge gangene ble han funnet igjen, men frykten for at det kan skje igjen er tilstede.

– Det var så ubehagelig fordi Gismo er en hund som stort sett alltid går i bånd når vi er ute, han er en byhund uten særlig mye erfaring på å løpe fritt. Ute på landet er det mye skog, åkrer og ellers veier hvor det er høy hastighet. Jeg var så redd for at han skulle rote seg bort eller bli påkjørt på veiene.

Schjølberg hadde ikke hørt om Nitrogruppa før nå, men hun har selv vært med på leting etter en hund som forsvant på Bygdøy i Oslo.

– Om så mange frivillige blir med å lete etter Gismo om situasjonen skulle oppstå, ville kanskje tanken på at han rømmer være litt mindre skummel. Det er trygt å tenke på at så mange engasjerer seg i krisesituasjoner. Å bry seg utgjør en forskjell, og uansett  om det er et dyr eller barn som forsvinner, er det nærmest en plikt å stille opp og bidra med det man kan. Jeg ønsker å melde meg inn i en sånn gruppe, avslutter Schjølberg.

Får ros
Informasjonsansvarlig Live Kleveland, i Dyrevern Alliansen skryter av at det er frivillige som engasjerer seg.

– All ære til de som leter og bruker tiden sin på dette. At det har blitt så populært understreker husdyrenes egen verdi i norske hjem.

Dyrevern Alliansen er ikke aktiv på dette området selv, men de gjør små tiltak som de håper hjelper.

– Vi legger ut informasjon om dyr som har forsvunnet på Facebook-sidene våre og håper at det bidrar til å øke sjansene for at dyrene blir funnet.

Stengt for kommentarer.