Forstyrrende Samtidskunst

20. september 2012 16:31 av Julia M. Ciarlo 

Høstutstillingen har aldri vært hverdagskost. Den 125. utstillingen er intet unntak.

Videokunstverket "Five parts - a matholic mobble" av Kaia Hugin er en av mange urovekkende verk under Høstutstillingen 2012. Foto: Anu Vahtra/ Høstutstillingen

Det er med friskt mot og åpent sinn man trår over terskelen inn på Kunstnernes Hus. Rystet og ettertenksom stiger man ut på Wergelandsveien igjen. Høstutstillingen 2012 setter en støkk i sin observatør, om ikke annet.

Blant de første verkene du kommer til møter du en tv-skjerm med en naken kvinne som henger opp ned. Ben og armer i en unaturlig plassering i forhold til hverandre. I samme forstyrrende kategori er Tommy Olssons ”Exit wound #2”. Som rett og slett må oppleves. La oss for ordens skyld presisere at det kan være lurt å ikke ha spist tett opp til overværelsen av Olssons video.  Ellers befinner Norges skumleste rom seg i dypenden av Kunstnerens Hus fortiden. Der er det bekmørkt, rustne kjettinger fra tak til gulv, og en black metal vokalist er blitt satt i en urovekkende kollaborasjon med Bach. Installasjonen runger i sjela, og får hjertet til å banke i takt med føttene som løper i motsatt retning av døren.

Det evig tilbakevendende spørsmålet om kunst på en eller annen måte må være vakkert for å være nettopp kunst, blir til de grader stilt på prøve under statens samtidskunstutstilling. Det er ikke veldig mange av verkene som du stopper opp ved og sukker: ”å, så vakkert”. Muligens ingen. Men dersom kunstens viktigste oppgave først og fremst er å skape en reaksjon, så er høstutstillingen svært vellykket.

Tips: Ta med en venn. Eventuelt en terapeut.

Stengt for kommentarer.