Boksuksess i boks

Etter ti år som journalist i Dagbladet, valgte Susanne Kaluza å satse på blogging. Slikt blir det bok av.

–      Bloggen ble til på oppfordring fra venner. Og uten bloggen hadde det heller ikke blitt noen bok, det er jeg sikker på, sier hun.

”I boks–den lille matpakkeboka” er Susanne Kaluzas første kokebok. Den gikk rett til topps på bestselgerlisten etter bare to uker i butikk. Samtidig ble bokhyllene tømt, og et utsolgt førsteopplag var en realitet.

–      Boken ble en suksess! Jeg er helt overveldet over responsen, og har fått masse hyggelige tilbakemeldinger.

Ingen hobby

For Kaluza er ikke matpakkeplikt noe morsommere enn for andre. Og noen hobby er det heller ikke. Målet med boken er rett og slett å inspirere foreldre til å lage sunn og god niste til barna, selv i en hektisk hverdag.

–      Matpakker til ungene er noe du uansett må bruke tid på hver dag, så hvorfor ikke gjøre noe gøy ut av det?

Hun sikter til kritikerne, som mener at den forseggjorte matpakka hennes er med på å skape klasseskiller blant nistebarna.

–      Jeg husker selv at matpakka ofte gikk i søpla, og det er en av grunnene til at jeg bruker litt ekstra tid på nisten til ungene. Det er ikke slik at jeg lager hjerteformede egg hver dag, men det skal så lite til, sier hun.

Valgte å satse

Etter en runde i tenkeboksen var ikke Kaluza i tvil. Bloggen hadde iløpet av få måneder vokst til å bli en av landets mest leste, og journalistjobben i Dagbladet måtte vike.

–      Jeg hadde jobbet som journalist i ti år, og kunne jobben godt. I tillegg fristet Internett, ettersom jeg ikke hadde jobbet noe særlig med det tidligere. Bloggen vokste ekstremt fort, og det ble naturlig  for meg å velge.

Og hun valgte. Kaluza tok farvel med fast jobb, stabil inntekt og hyggelige kolleger. Hun startet sitt eget firma, ble sin egen sjef, og bestemte seg for å lage Norges beste foreldreblogg.

–      Jeg vet jo at de aller fleste journalister streber etter fast jobb. For mange virker det nok helt sykt at jeg tok det valget jeg gjorde, men jeg trengte en ny utfordring, forteller hun.

Omstillingen gått rimelig smertefritt, men det er likevel uvant for henne å være hovedpersonen i egne tekster.

–      Jeg er jo vant til å være en usynlig fortellerstemme, og jeg har egentlig aldri ønsket noe fokus på meg selv. Det mediekjøret en må takle når en står på den andre siden, er nyttig erfaring for en journalist. Men det har tatt litt tid å vende seg til.

Hun jobber tre ganger så mye som før, og har i grunnen aldri fri fra bloggen. Eller fra seg selv.

–      Jeg er verdens strengeste sjef. Det er alltid noe som må gjøres, og samtidig er jeg jo mamma og kone.

Og til deg som lurte: Ungene til Kaluza er like kresne som alle andre barn. Men matpakkene, de blir stort sett spist.

–      Heldigvis, ler hun.