Drives av konkurransen

Lørdag vant han bronse, mandag kom han hjem. I høst skal Roger Aandalen vurdere om han kommer til å satse på Paralympics i Brasil i 2016.

– Jeg elsker å konkurrere, men hater å tape, sier Aandalen, som vant bronsemedalje i årets Paralympics i London.

Han har cerebral parese og mener årets mesterskap er enda mer spesielt enn da han vant sølv i Athen.

– Det er stort og veldig spesielt. Tribunene var fullsatte og det er uvanlig, i tillegg ga det et ekstra kick at NRK var der og filmet alt. I år var konkurransen enda større, og nivået har hevet seg, forklarer han.

Grunnen til at nivået er høyere, er ifølge Aandalen mye takket være valgfriheten når det gjelder ballene som blir brukt. Nå har utøverne mulighet til å velge om de vil spille med harde eller myke baller, noe de ikke hadde tidligere.

– Jeg føler det har endret konkurransen litt. Det å kunne velge baller selv har økt nivået hos alle.

Gode tilbud
Aandalen begynte å spille boccia på Gjøvik i 1986. Siden den gang har han deltatt på fem Paralympics, hvor Atlanta i 1996, var det første. De siste ni årene har han spilt for Oslo Handikapidrettslag og han synes bocciatilbudet for handikappede i Norge er veldig bra.

– Boccia er veldig utbredt i Norge, spesielt for handikapidrettslag. Det gjør det jo lettere å drive med idretten, selv om jeg har et handikap, forteller Aandalen.

Psykisk idrett
I forkant av de Paralympics er det en del som skal på plass. Utøvere må delta i VM, EM og World Cup for å kvalifisere til mesterskapet.

– Boccia er ikke en veldig fysisk krevende sport, jeg blir mest mentalt sliten. En stor konkurranse hvert år i tillegg til all trening, stevner og forberedelser, kan bli mye, sier bronsevinneren.

For mye tenking i forkant av kamper påvirker prestasjonen. I tillegg er visualisering viktig, ifølge Aandalen.

– Det handler mye om presisjon og det å holde fokus og konsentrasjon oppe, taktikken kommer av seg selv. Det er viktig å ikke tenke for mye. I forkant av Paralympics prøvde jeg å se for meg hva som kom til å skje, med masse publikum og presse. Hadde jeg ikke gjort dette, tror jeg ikke at jeg hadde taklet presset så bra.

I tenkeboksen
Selv om Aandalen er usikker på deltakelse i Paralympics lekene om fire år, kommer han ikke til å gi seg helt med det første.

– Det er ikke bare til å si ja, jeg blir med videre. Det forplikter. Så nå skal jeg bruke høsten på å vurdere om jeg skal fortsette på landslagsnivå, men jeg kommer til å fortsette å spille på klubbnivå uansett, fastslår han.