Drives av konkurransen

16. september 2012 22:49 av Camilla Veka 

Lørdag vant han bronse, mandag kom han hjem. I høst skal Roger Aandalen vurdere om han kommer til å satse på Paralympics i Brasil i 2016.

FORNØYD: Bronsevinneren viser stolt frem medaljen fra årets mesterskap. Foto: Camilla Veka

– Jeg elsker å konkurrere, men hater å tape, sier Aandalen, som vant bronsemedalje i årets Paralympics i London.

Han har cerebral parese og mener årets mesterskap er enda mer spesielt enn da han vant sølv i Athen.

– Det er stort og veldig spesielt. Tribunene var fullsatte og det er uvanlig, i tillegg ga det et ekstra kick at NRK var der og filmet alt. I år var konkurransen enda større, og nivået har hevet seg, forklarer han.

Aandalen har valgt å spille med mykere baller. Foto: Camilla Veka

Grunnen til at nivået er høyere, er ifølge Aandalen mye takket være valgfriheten når det gjelder ballene som blir brukt. Nå har utøverne mulighet til å velge om de vil spille med harde eller myke baller, noe de ikke hadde tidligere.

– Jeg føler det har endret konkurransen litt. Det å kunne velge baller selv har økt nivået hos alle.

Gode tilbud
Aandalen begynte å spille boccia på Gjøvik i 1986. Siden den gang har han deltatt på fem Paralympics, hvor Atlanta i 1996, var det første. De siste ni årene har han spilt for Oslo Handikapidrettslag og han synes bocciatilbudet for handikappede i Norge er veldig bra.

– Boccia er veldig utbredt i Norge, spesielt for handikapidrettslag. Det gjør det jo lettere å drive med idretten, selv om jeg har et handikap, forteller Aandalen.

Psykisk idrett
I forkant av de Paralympics er det en del som skal på plass. Utøvere må delta i VM, EM og World Cup for å kvalifisere til mesterskapet.

– Boccia er ikke en veldig fysisk krevende sport, jeg blir mest mentalt sliten. En stor konkurranse hvert år i tillegg til all trening, stevner og forberedelser, kan bli mye, sier bronsevinneren.

For mye tenking i forkant av kamper påvirker prestasjonen. I tillegg er visualisering viktig, ifølge Aandalen.

– Det handler mye om presisjon og det å holde fokus og konsentrasjon oppe, taktikken kommer av seg selv. Det er viktig å ikke tenke for mye. I forkant av Paralympics prøvde jeg å se for meg hva som kom til å skje, med masse publikum og presse. Hadde jeg ikke gjort dette, tror jeg ikke at jeg hadde taklet presset så bra.

I tenkeboksen
Selv om Aandalen er usikker på deltakelse i Paralympics lekene om fire år, kommer han ikke til å gi seg helt med det første.

– Det er ikke bare til å si ja, jeg blir med videre. Det forplikter. Så nå skal jeg bruke høsten på å vurdere om jeg skal fortsette på landslagsnivå, men jeg kommer til å fortsette å spille på klubbnivå uansett, fastslår han.

Stengt for kommentarer.