Fra kjøttkaker til filmfestival

Therese Hagen er 24 år og studerer kulturminneforvaltning. Den blide jenta fra Verdalen skal jobbe som frivillig under Trondheim Internasjonale Filmfestival Kosmorama, som starter 5.mars. Og hun gleder seg.Therese er en flittig student som er over middels interessert i kultur. Hun er aktiv som skuespiller i teatergruppa Improoperatørene, elsker å gå på konserter, teater, kino og andre kulturelle arenaer i Trondheim. Arbeidsdagene hennes består av pensjonister, kjøttkaker og oppvask. Det er ikke mye kultur på kafeen på Obs, City Lade.
- Hvorfor har du meldt deg som frivillig?
- Det er første gang jeg jobber som frivillig og grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg vil prøve noe helt nytt. Jeg vil bli kjent med nye mennesker og være en del av noe. Det må være gøy å få et så flott arrangement som Kosmorama til å gå rundt.
- Hva gleder du deg mest til under festivalen?
- Jeg gleder meg skikkelig til å se “Mammut”. Det er den svenske regissøren Lukas Moodyssons nye film. Det er han som har regissert “Fucking Åmål” og “Tilsammans”. Jeg liker de to filmene kjempe godt, så jeg har store forventninger til “Mammut”.
Snø, sørpe og regn kan ikke stoppe Therese. Hun går målrettet etter en lang arbeidsdag på Obsen på Lade. Sofaen og en film venter.
- Hvilket forhold har du til film og kino?
- Jeg er veldig glad i film og det å gå på kino. Men jeg er absolutt ingen filmnerd, jeg vet ikke så mye om film egentlig. Jeg blir veldig engasjert i filmer, og lever meg inn i handlingen. Film for meg er kos, hygge og en mulighet til å drømme meg bort fra hverdagen. Egentlig var det hjemme på Verdalen at jeg fikk øynene opp for det å gå på kino.
- Har dere kino på Verdalen?
- Å ja, det har vi. En stor kino faktisk. Før var det bare bygdekino, men nå er det skikkelige greier.
Det skjer mye under de fem dagene med filmfestival i Trondheim. Filmvisninger er bare noe av det. Foredrag og konserter er også viktige aspekter under festivalen.
- Hva er dine oppgaver under festivalen?
- Jeg skal jobbe som filmvert. Det vil si at jeg skal ta i mot de som kommer på kino, sjekke billetter og viktigst av alt sette på filmen og sørge for at det ikke er japansk tekst. Det er vi som er festivalens ansikt utad. Jeg tror det blir spennende.
- Har dere frivillige noen frynsegoder?
- Vi får se så mange filmer vi har lyst og tid til. Og det vil jeg prøve å utnytte.
Vi står og venter på bussen. Therese har lånt en film av en kollega som hun skal kose seg med når hun kommer hjem. Hun spør meg om “Stekte, grønne tomater” er noe bra. Jeg svarer at hun har en fin kveld i vente.
- Hva tror du festivalen har å si for Trondheim?
- Jeg tror den har mye å si. Dette blir det femte året festivalen går av stabelen, og jeg tror det er viktig at Trondheim kan briljere med andre ting enn Nidarosdomen og Olavsfestdagene.
- Hva er din største filmopplevelse?
- Det var et vanskelig spørsmål. Det er jo sånt man bør vite. Jeg tror det må bli “Så som i himmelen”. Den så jeg sammen med mamma og pappa på Verdalen, og den er bare helt fantastisk. Men jeg er også glad i Tarantino filmer.
- Og den verste?
- Det er den der “Blade”. En helt forferdelig film. Jeg må ha noe mer realistisk. Jeg liker best historisk drama.
Bussen brøyter seg gjennom det tykke laget slapps som sperrer veien. Therese rekker ut hånden for å stoppe den.
- Det var jo trivelig å få følge hjem fra jobb. Kom på Kosmorama da, sier den engasjerte kinoverten før hun går inn i buss nr.4.