Tori Tegner “Fnugg” Til Folket

Uten sjenanse skriver Tori Lind Kjellstad ned sine mest skitne, morsomme og hverdagslige historier i stripeform. Fnugg er på vei til å bli tegneserienes Sex og Singelliv.

Det er minus ti grader i Oslo denne onsdagen, og rushtid på Majorstua. Halvveis ned Bogstadveien ligger 25 kvadratmeter med singellykke bebodd av Tori Lind Kjellstad. 25 år, hjelpepleier og tegneserieskaper.

Tori åpner døra med et smil om munnen, fotoklar og straks i gang med kaffen. På stuebordet venter fire minimuffins i en omhyggelig forseglet plastboks. Ikke hjemmelaget, men de ser allikevel fordømt gode ut.

Leiligheten byr på byens beste utsikt fra syvende etasje, mens innredningen forteller om en jente som liker å blande umake ting. Blant hvite pelspledd, lilla telysholdere og sommerfugler på veggen, er også pussige, svarte kosedyr og filmplakaten til ”The Girl With the Dragon Tattoo.” Sistnevnte i sin underlige kontrast til Sex og Singelliv-boksen som har sin faste plass under TVen.

– Jeg er typisk tvilling. To personligheter i ett, sier Tori med glimt i øyet når de umake kombinasjonene kommenteres.

Hun legger til at hun har en forkjærlighet for å blande det mørke og mystiske med det feminine og romantiske.

Ingen dobbelthaker, vær så snill
Vi starter med bildene så vi får brukt dagslyset. Ute på verandaen leker vi fotoshoot og det blir gitt streng beskjed om ikke å ta noen ”dobbelthakebilder.” Vi blir til slutt enige om at fugleperspektiv gir beste resultat. Regel nummer en i ”Jenters Guide til Selvfotografering.”

– Dette kan være kontaktannonsen min, vet du. Men ikke få med at jeg er desperat, sier Tori i en spøkefull tone og ler.

Vel inne, begynner Tori en kamp mot minimuffinsens plastemballasje. Da kampen er over har en av dem endt sine dager med glasursiden ned mot parkettgulvet. Bare tre igjen. Hvordan dele tre muffins på to jenter? Spørsmålet henger over oss som en klam hånd i det intervjuet fortsetter.

Hva må til for å lage en god tegneseriestripe?

– Det første du må ha er en god historie. Du må ha noe å fortelle, sier Tori.

Hun forteller at hun er blitt mye inspirert av ”The Bunny Suicides” og ”Selfish Pig” bøkene.

– Jeg liker det kort og enkelt. Det beste er å få hele historien ned i en rute, eller hvertfall så få som mulig. Det gjør den lettlest, og folk får lettere med seg poenget.

Også Martin Kellermans tegneserie, ”Rocky”, har betydd mye for Tori.

– Han tegnet meg som “Rocky”-figur på Øya-festivalen en gang. Det var stort!

Brutalt ærlig
Tori er selv i spedbarnsstadiet av sin karriere som tegneserieskaper, men har allerede blitt en suksess av virale dimensjoner på Facebook. Med sine utleverende tekstbobler og artige strek tar hun singellivets gleder og sorger på kornet.

– Serien handler egentlig bare om livet… Og kjærligheten. Den er brutalt ærlig, og det er ikke en tegneserie du lærer noe av. Man bare flirer av gjenkjennelsen og tenker; ”Ja, sånn er det jo.”

Kun seks måneder er gått siden stripen ”Fnugg” ble født, da under navnet Salagne.

– Salagne ble for langt og tungt. Jeg valgte Fnugg fordi jeg syns det er søtt, kort og enkelt å huske. Det betyr egentlig ingenting. Jeg bare tenker at figurene er som små, søte fnugg på en måte.

”Mann søkes til useriøse forpliktelser med tegneserietalent. Må besitte pent utseende eller bra personlighet.”

Da Tori kom til Oslo fra Tromsø i 2007 hadde hun fått nok av Adidasbukser og flip flops, og var klar for storbyen. Hun innrømmer at det var tøft og ensomt i begynnelsen, men at hun i dag har mange venner og trives svært godt. Foreløpig er Fnugg en fritidsbeskjeftigelse, og på dagtid jobber Tori som hjelpepleier for psykisk utviklingshemmede.

– Man kan ikke leve av kreativitet dessverre… Jeg trenger sko. Og penger til å dra ut på byen å finne nye historier, sier Tori og ler.

Farvel Janteloven
– Den beste stripen er den med jenta som sier: ”Ikke tro at det blir noe på deg, du må ikke tro at det blir noe på deg assa,” også plutselig ligger du der, ikke sant. Det er så typisk, sier Tori og ler godt av tanken på sin egen genialitet.

– Det er utrolig koselig når folk kommer bort til meg og forteller at de liker stripa mi.  Her en helg var det en som sa: ”Du, den stripen din lyser opp hverdagen min.” Da får man lyst til å fortsette. Hvis ingen hadde likt den hadde jeg ikke giddet.

Tori presiserer at på langt nær alt hun skriver er selvopplevd, og at hun får minst like mye inspirasjon fra venner og bekjente.

– Noe er selvfølgelig selvopplevd, men jeg treffer på mange folk som tror at alt handler om meg. Det gjør det absolutt ikke. Det ville i så fall vært helt tragisk. Andre tror at alt handler om dem, selv om jeg ikke har skrevet noe om dem. Jeg hadde en kar som kom bort til meg på fest å sa: ”Jaja Tori, jeg ser du har fått mye inspirasjon fra vårt første møte, hehe.” Og jeg tenkte bare: ”Ehm… den handler ikke om deg i det hele tatt, men okey,”  forklarer Tori og ser beskrivende på meg med rynket panne og skråblikk.

– Jeg har laget noen striper om guttene jeg har truffet da. Noen syns det morsomt, andre syns det er kjipt, og noen skjønner ikke poengene. Men ja. Hvis du ser meg på byen – trå varsomt. Du kan ende opp som tegneseriestripe.

Utleverende og gjenkjennbart
Jenta fra den lille bygda i Senja beskriver seg selv som guttejente på innsiden og jentejente på utsiden. En selvstendig tøffing som kanskje kan være litt frekk innimellom. Som barn leste hun tegneserier hele tiden, også ved middagsbordet.

– Det var ikke helt populært hos mamma at jeg gjorde det. Men jeg var en tegneserienerd. Hva kan jeg si…

For å beskrive stripen sin sier Tori at hun skriver om ting som skjer med alle, men som man ikke nødvendigvis liker å snakke om.

–Det er ikke helt tabu, men det er utleverende. Og noen må jo prate om det også, så da kan det like godt være meg, sier hun nonchalant.

Men Tori er ikke bare tegneserieskaper. Hun er også en kløpper til å finne kjærligheten, vel å merke for alle andre enn seg selv.

– Jeg er en god matchmaker. Det er liksom min andre hobby. Jeg har spleiset to par til nå, pluss stilt leiligheten min til disposisjon for en one-nightstand som ikke ble en
one-nighestand allikevel. De er fortsatt sammen, sier den selvutnevnte matchmakeren tilfreds.

Hva med ditt eget kjærlighetsliv da?

– Jeg er nok kanskje litt redd for kjærligheten selv. Ingen får spleise meg for å si det sånn. Det blir bare feil, forteller Tori og fortsetter med en advarsel til potensielle partnere.

– Vet du, bare sånn generelt: Ikke regn med at jeg ringer tilbake egentlig. Ever. Uansett hvem du er, sier Tori lattermildt og innrømmer at hun nok faller inn under kategorien ”player.”

– Jeg har ikke lyst til å spille et spill, men man må bare gjøre det. Sånn er det bare! Det blir hvertfall mer på deg hvis du spiller spillet, sier hun. Vi ler godt begge to. Jenta er morsom, det er ikke til å skyve under en stol.

Hvor er du om fem år?

– Jeg håper jo å bli publisert. Det er min største drøm. Også har jeg har lyst på barn og familie. Hvertfall en hund. Eller, jeg tviler på det med familie egentlig. Men hund – det skal jeg få til.

Muffinsregnestykket gikk opp i  femsekunders-regelen, og alle fire mini-muffinsene er fortært. Intervjuet er definitivt over, men for Tori er kvelden fortsatt ung. Nå skal hun til søsteren sin å spise middag,; svinefileter med ris. Tori skal ta med sausen.

– Du, soyasaus. Det regnes som saus det… eller?