En jobb med mening

7. februar 2012 19:43 av Karima Elisabeth Magnussen 

Jens (15) har hatt tre støttekontakter, men er ikke i tvil om at det er Christina han trives best med.

– Det er nok fordi vi gjør masse morsomme ting. Jeg får for det meste velge selv hva vi skal gjøre fra gang til gang.

Christina Dietrichs (21) ble støttekontakten til Jens da han var tolv år gammel. I dag har Jens blitt femten, og hver tirsdag i tre år har de funnet på forskjellige ting. Hun lar som regel Jens velge selv hva de skal gjøre, men hvis han foreslår en chartertur til Tyrkia må Christina sette ned foten.

– Det er jo begrenset hvor langt av sted man kommer på fire timer, smiler Christina.

En støttekontakt får lønn av kommunen hun/han bor i for å ha ansvar for et menneske. Christina er støttekontakt til to stykker, Jens på tirsdager og en jente på torsdager. Hun kan selv velge hvilke dager som passer, og også om hun heller vil ha de fire timene fordelt over hele uken.

– Det er veldig fleksibelt. Hvis det er en tirsdag jeg absolutt ikke kan være med Jens, så går det som regel greit. Vi bare finner en annen dag da det passer for oss begge, forteller hun.

Christina får 400 kroner i måneden som hun skal bruke på aktiviteter med Jens. I tillegg får hun fast lønn fra Bjerke bydel.

Lillebror på deltid
– Det var veninnen min som først kom med forslaget om at jeg kunne bli støttekontakt. Hun hadde lest om det på nettet, og syntes det hørtes ut som en bra ordning. Jeg føler det er veldig ålreit å kunne gi noe tilbake. Og hvis jeg ikke kunne fått penger for det, så hadde jeg gjort det uansett. Jeg føler at hver tirsdag så har jeg en lillebror. En lillebror på deltid. Jeg har jo blitt glad i han, forteller Christina.

Jens er også enig i det, og syns ordningen fra Bjerke bydel er helt knall.

– Jeg har fire andre venner som også har støttekontakter. Jeg tror de trives like godt som det jeg gjør. Jeg gleder meg til hver tirsdag, for jeg vet at vi alltid finner på noe morsomt å gjøre. Før spilte vi mye Guitar Hero, men nå er jeg ganske lei. Vi har også vært en del på Nordtvet Bad og skateparken på Haugenstua. Til sommeren håper jeg vi får bade ute like mye som vi gjorde i fjor.

– Jeg husker vi var å fisket i drøbakk i fjor sommer. Jeg fikk en stor torsk på kroken, og skulle knekke nakken på den så den døde fort. Christina syns det var så ekkelt, så hun løp å gjemte seg i bilen. Det var veldig morsomt, smiler Jens.

– Jeg håper vi fortsetter i flere år til, avslutter han.

Stengt for kommentarer.