Kunstformen verden vil glemme

Den persiske kalligrafien til Fardin Valizadeh blomstrer på veggene i Galleri IKM i Oslo. Men populærbildet av Muhammed er ingen sted å se.

– I den persiske kulturen er det en lang tradisjon for at kalligrafien og avbildninger av Muhammed har vært praktisert side om side i produksjonen av gamle manuskripter, sier Ingvild Flaskerud, postdoktor ved Universitetet i Bergen.

Hun legger til at motstand mot å avbilde mennesker kan ha ført til økt bruk av kalligrafi. I dag blir kalligrafien kun brukt i smykkekunst, vevkunst, på keramikk og fliser og i utsmykning av moskeer.

– Den sunni-islamske motstanden mot å lage figurative framstillinger av mennesker, og spesielt profeten Muhammed, skyldes at man har ønsket å hindre avgudsdyrking og flerguderi. Men det finnes ikke en lov eller et forbud mot å lage figurative representasjoner i Koranen, sier Flaskerud som har skrevet en bok om muslimske populærbilder.

Koranen på veggene
– Jeg har hatt to utstillinger i Iran. Dette er min første i Norge. Det betyr mye for meg. I kalligrafiutstillinger skal det første bildet alltid sitere Koranen. Det er obligatorisk, sier Fardin Valizadeh og viser et bilde som er dekorert i ekte gull.

Åpningen av utstillingen Garden of Love på Galleri IKM er godt besøkt og de fremmøtte utforsker bilder som er utdrag fra persiske og kurdiske dikt. Små skilt til høyre for bildene viser oversettelser til engelsk og norsk.

– Nordmenn forstår kanskje ikke hva som står på bildene. På samme måte forstår ikke vi norske bilder. Men det er viktig å holde sammen, sier Valizadeh.

Han har jobbet aktivt med kalligrafien helt siden han kom til Norge. Det er elleve år siden. Når Norgesnytts utsendte spør ham hvordan overgangen var, er Valizadeh kjapp med å svare.

– Fra Teheran til Norge? Den korteste veien tok bare åtte timer, sier han.

Foto: Dan Arvid Bjørsvik