Ut av mørket

11. februar 2009 18:01 av Åsa Nord 

David Fincher (46) er kjent for sine mørke filmer. I Oscar-aktuelle Den fantastiske historien om Benjamin Button spiller han på andre og mer kjærlige strenger

Fight Club er blitt omtalt som macho-porno på grensen til fascisme. Seven fikk folk til å miste appetitten. Selv mener Fincher, Finch blant venner, at folk misforstår. Han syns ikke filmene han har laget er så voldelige og groteske som mange vil ha det til, og understreker at det er kunst han driver med. Det er heller ikke tvil om at alle filmene hans er særdeles gjennomført og stilfull, på tross av dyster og hardtslående tematikk. 

- Jeg vil ikke lage filmer som seriemordere kan masturbere til. Men jeg lager heller ikke film for dem som vil gå på kino for å bli minnet om at alt er greit i livet. For i mine øyne er det en løgn. Alt er ikke greit, sier regissøren med et smil, i et intervju med Esquire.

Slik er det også med Den fantastiske historien om Benjamin Button. Filmen er en kjærlighetshistorie, men følger ikke den typiske Hollywood-oppskriften med en lykkelig slutt.   

Det er naturlig å tenke at mannen bak Fight Club var mest opptatt av å leke cowboy og indianer som barn. Sannheten er at guttungen overtalte foreldrene til å gi ham et filmkamera, heller enn lekevåpen. Gjennom tegning, foto og film fikk en ung Fincher utløp for kunstneriske sider. Kanskje er det slik de myke sidene grodde frem.

Ifølge Fincher drømte alle barndomsvennene om å bli filmskapere. Det er ikke så rart. Gaten i Marin County huset Star Wars-regissør George Lucas. Hans American Graffiti og kultfilmen Gudfaren (Francis Ford Coppola) ble spilt inn i nabolaget, med Finch og kameratene som storøyde tilskuere. Øyeblikket som virkelig inspirerte Fincher til å lage film kom da han som syvåring så bakomfilmen til Butch Cassidy and the Sundance Kid.

I et intervju på scenen hos Britisk Film Institutt, sa Finch til publikum: 

- Det var da det gikk opp for meg at filmen ikke hendte mens jeg så den rulle over lerretet. Bakomfilmen var en halvdårlig greie de hadde skramlet sammen, men den var fortalt av regissøren George Roy Hill. Han fikk meg til å tenke: For en kul jobb! Du får oppleve spennende locations, holde på med spesialtrente hester, sprenge tog i luften og dessuten henge ut med Katharine Ross. Jeg var solgt.

Sprenge ting fikk han gjøre da han jobbet med spesialeffekter til Jedi-ridderen vender tilbake, den sjette filmen i Star Wars serien. Drømmen om å spise kirsebær med de rike og berømte har også gått i oppfyllelse. Finchers venneliste inneholder nå navn som Madonna og Brad Pitt. 

Veien mot å bli en suksessrik spillefilmregissør har vært lang. Finch startet som kameraassistent, men ville være skaperen selv. Pågangsmot og erfaring førte til at firmaer som Nike, Levis, Pepsi og Coca Cola overlot reklamepengene og regien til Finch. Han har også regissert musikkvideoer for artister som Madonna og Nine Inch Nails. Finch understreker at det alltid er kunst han jobber for å skape. Selv når han har laget reklamer.

Den første spillefilmen Finch ble tiltrodd, var Alien 3. Den ble en diger flopp. Fincher har sagt at mange mislikte filmen, men at ingen hater den så mye som han gjør. Den dag i dag. Han vil helst ikke snakke om den. Den dårlige erfaringen fikk Finch til å uttale at han aldri ville gjøre spillefilm igjen. Heldigvis for fansen holdt han ikke ord.

Fincher har lurt seg inn på førpremierer av sine egne filmer, for å lytte til publikum sine reaksjoner. – Jeg har en helt annen fanskare enn for eksempel Tom Hanks. Når jeg lager slike filmer som jeg gjør, så mottar jeg rare brev fra folk. De sier ting som at ”Seven var min ide”. 

Han har også stått utenfor for å få med seg ansiktsuttrykkene deres når de kommer ut av kinoen. 

- Som regissør er jeg ansvarlig for hvordan jeg får publikum til å føle seg. Jeg vil at de skal føle seg ukomfortabel, sier Finch til Esquire.

13 Oskar-nominasjoner til tross, filmkritikerne er ikke udelt begeistret for hans siste film. Svært mange sammenligner Den fantastiske historien om Benjamin Button med Forrest Gump. Både når det gjelder filmtekniske finesser, og historien om en gutt sin noe spesielle oppvekst. Onde tunger vil ha det til at manuset hadde kledd Tim Burton bedre, og dessuten at Fincher fisker etter akademistatuetter ved bevisst å skape en Oskar-film.

Stengt for kommentarer.