Låneglade nordmenn

31. januar 2012 15:07 av Anette Johansen 

Vi kan låne, fornorske og norvagisere ord med god samvittighet så lenge det ikke blir rent jåleri, mener Helge Sandøy, professor i nordisk språkvitenskap.

– For utviklingen av det norske språk, er det ikke noe galt i å ta inn ord som beskriver nye ting, sier Sandøy. Da er det bare positivt, men så fort det blandes inn prestisje kan det fort bli unødvendig jåleri.

Lånord betegner ord som nettopp lånes fra et annet språk, når vi ikke har funnet bedre ord selv. Eksempler på dette kan være bacon eller kebab. Fornorsking tar for seg omskrivning der ”brainstorming” blir til idémyldring, og norvagiseringen gjør importen helnorsk. Da skjer det en transformering, og juice blir skrevet jus.

– Et ord som mange av den yngre generasjonen har tatt i bruk er ordet ”crispy”, som betyr sprøtt. Dette blir for meg jåleri, og fungerer som en markering sosialt sett. Dette er ikke en holdning som er ønskbar, sier Sandøy.

Han husker tilbake til 60-tallet fra gymnasdagene da mange brukte ordet ”feedback”. Dette er et ord som har mer eller mindre gått tilbake til det norske ordet tilbakemelding. Slik at det kan gå begge veier, legger han vekt på.

Islandsk purisme
Islandsk omtales ofte som purisme, og betyr et rent og ekte språk. Men tross islendingenes overbevisning om at det ikke tar inn lånord eller islandiserer, gjelder for det meste kun i det skriftlige.

Muntlig islandsk derimot kan ikke omtales som puristisk ettersom det stadig blir flere engelske ord som ønskes velkommen. Og dette er en tendens vi har vært vitne til hele tiden, mener Sandøy.

Denne tendensen kan sammenliknes med etermedienes makt, og slutten på monopol for NRK da TV2 på 90-tallet entret banen. Dette resulterte i at NRK måtte gjøre plass til dialekter og tilpasse seg denne bråe utviklingen.

Litteratur uten grenser
– I skjønnlitteraturen er alt lov, sier forfatter Jan Kjærstad. Det at ord fornorskes og norvagiseres er helt greit, språket blir mer globalt.

I boken ”Jeg er brødrene Walker” gir Kjærstad hovedkarakteren Odd Marius, et helt egent vokabular som gjør at mennesker kan være kopernikanske eller palladio i hans verden.

Også flere mener språket vårt tjener på import fra utlandet, selv om vi skal passe oss for å bli griske.

– Mitt utgangspunkt er at vi skal ta inn nyord i norsken når det er behov. Men kanskje vil dette medføre at unødvendige ord også sniker seg inn, sier Lars Aarønæs, frilansjournalist og faglitterær forfatter.

Professor i språkvitenskap, Finn Erik Vinje, mener det vil være totalt uunngåelig på visse områder å ikke importere eller norvagisere. Spesielt sikter han til yrkeslivet der det er mer nødvendig enn på andre arenaer.

Også føler vi kanskje at angloismen tar over mye av det norske språk, men i følge Vinje ble det gjort undersøkelser på nettopp dette i etterkrigstid. Tilfeldig utvalgte aviser ble gjennomgått, og av tusen avisord var det kun tre promille som var engelske.

– Vi har vi nok følelsen av at det engelske språket påvirker oss i mye større grad, men tre promille av tusen ord, det taler for seg selv. Slik som utviklingen av språket er i dag, fungerer det utmerket, avslutter Vinje.

Stengt for kommentarer.