Moderne kokebøker samler støv

Ni av ti kokebøker ender opp som pyntegjenstander. Eva Kuløy vil gjøre noe med det og har opprettet en egen kokebokblogg.

Eva Kuløy hadde over 150 kokebøker stående på hylla da hun i 2010 opprettet en blogg for å ta kokeboksamlingen i bruk og dele lidenskapen med andre.

– Den store interessen for mat kom da jeg flyttet for meg selv som 18-åring, forteller Kuløy.

– Jeg fikk moren min til å fortelle meg hvordan hun lagde mine favorittretter og skrev disse møysommelig ned i en notatbok. Denne oppskriftsboken har jeg fremdeles.

Nå, halvannet år etter at hun startet bloggen kokebokprosjektet.com, har Kuløy nærmere 200 kokebøker på hylla. Hun har kjøpt de aller fleste bøkene selv og betegner seg selv som en ivrig leser av kokeboklitteratur.

– Jeg har ofte én eller tre kokebøker liggende på nattbordet, som lesestoff før leggetid.

Kokebokentusiasten mener likevel ikke at den gjennomsnittelige nordmannen har bruk for nærmere 200 kokebøker.

– Gjennomsnittsnordmannen klarer seg fint med tre gode kokebøker, sier Kuløy.

Kuløy har også noen tips angående hvilke bøker som er verdt å samle på.

– Kokebøker som er teknisk solide og enkle, men som samtidig makter å inspirere erfarne hobbykokker, er gode kokebøker som er verdige av en plass på hylla.

– Én kokebok er nok
– Det holder lenge med én god kokebok, maks to eller tre, sier forfatter og matanmelder Torgrim Eggen.

– Klassikerne innen kokeboksjangeren, eksempelvis Ingrid Espelid Hoviks Rutete kokebok og Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok, er solide utgangspunkt for videre arbeid på kjøkkenet. Mer enn det trengs ikke.

Eggen mener at en kokebok først og fremst skal brukes for å anskaffe en grunnleggende matlagingskompetanse, og siden kun som en kilde til inspirasjon. Denne funksjonen har ikke kokebøkene som slippes ut på markedet i dag.

– All energien i moderne kokeboklitteratur er tilsynelatende lagt ned i bildene. Det lar seg utmerket gjøre å snakke om matporno, sier Eggen.

– Kokebøkene blir stadig større og mer uhåndterlige, og da sier det seg selv at funksjonen må være en annen enn matlaging. Kokeboka har blitt en slags gaveartikkel, og de fleste kokebøker blir nok så vidt blir bladd i før de settes opp som pynt på skrytehylla, for så å ende opp på loppemarked et par år senere.

Gastronomiske gaver

– Den gjennomsnittlige nordmann spiser cirka 1300 måltider i året. Jeg anslår at han bruker kokebøkene i tilberedningsprosessen bak omtrent fire av disse, sier antropolog og forsker Runar Døving.

– Kokebøker har blitt til noe man kun støver av ved spesielle anledninger, som for eksempel i romjulen, når man skal sjekke hvordan ribbesvoren skal stekes.

I følge Døving blir de aller fleste kokebøkene som selges i norske bokhandlere gitt videre i gaveformat.

– Jeg har ikke nøyaktige tall på det, men jeg banner på at det nærmer seg 90 prosent.

– Selv har jeg 32 kokebøker. Én har jeg arvet, resten har jeg fått til jul og bursdag gjennom årenes løp, sier Døving for å illustrere poenget.

Foto: Ida Lothe

­­