Åtte uker tett på Amnesty

De fleste journalistikkstudenter ved Norges Kreative Fagskole velger å ta praksisperioden sin i lokalavisa eller i radio. Mange vil arbeide innen kultur og musikk – men ikke denne jenta.

Vanja Skotnes (23) bor til vanlig i Trondheim. Nå befinner hun seg i Oslo hvor hun har tatt et litt annerledes valg angående sin praksisperiode. Ungjenta har nemlig fått praksisplass i Amnesty.

- Jeg har hjerte for menneskerettigheter og elsker å skrive. Det er den perfekte kombinasjon for meg. Det føles ekstremt viktig å gjøre det.

Føler stort samfunnsansvar
Skotnes vet nøyaktig hva hun vil, og hva som er viktig for henne.

- Min ambisjon er å opplyse folket om menneskerettighetsbrudd, for så å klare å skape en positiv forandring for menneskene som krenkes. Jeg føler også at det er viktig å ta samfunnsrollen min som journalist på alvor, nemlig å opplyse folket, grave, være kritisk – rett og slett være samfunnets vaktbikkje. For meg blir dette å dokumentere brudd på menneskerettigheter. Jeg har stor tro på at jeg kan forandre verden litt.

Videre forteller Skotnes at hun selv føler at pressen i Norge ikke er flink nok til å ha det fokuset.

- Her er det i flere faktorer som spiller inn – folk flest vil lese lette nyheter, samtidig er det media som bestemmer hva som skal frontes, og hva som er viktigst å ha på forsidene.

Første arbeidsuke
- Den første arbeidsuka var travel og uhyre spennende. Jeg ble kastet rett ut i det, og lærte mye på kort tid. Det aller første jeg gjorde var å bli med på en pressekonferanse, som handlet om vold i nære relasjoner. Deretter skrev jeg min første sak om at innsatsen Amnesty gjør faktisk nytter – det var godt å få en sak publisert første dag på jobb.

Skotnes forteller at hun lærer best ved å stupe rett ut i det.

- Jeg gjorde også en sak på Guantánamo. Da fikk jeg bryne meg på USAs omfattende lovstystem. Det ble en god del overtid, men jeg liker det.

Tatt riktig valg
- Jeg er på rett vei, og det føles godt. Når jeg er ferdig på NKF er planen å dra til Australia for å ta bachelor i journalistikk, forhåpentligvis med TV-journalistikk inkludert. Deretter vil jeg studere menneskerettigheter og lære meg fransk. TV- journalistikk fordi jeg kan nå et større publikum, og fransk fordi det er utbredt i Afrika.

Vil brenne for jobben
- Ambisjonen min er å reise rundt i verden å dokumentere brudd på menneskerettigheter, og med den pakken pluss kontakter tror jeg at jeg kan nå langt. Etter frilansingen vil jeg være utenrikskorrespondent i en periode. Veien får bygges derifra – så lenge jeg brenner for jobben.

(Toppbilde: Emilie Williams Neeraas)