Flyskrekk?

Forestill deg at du skal ta flyet hjem. Du står i boarding-køen med ombordstigningskortet klart og gleder deg til å slappe av gjennom hele turen. Du går sakte gjennom den altfor trange glassgangen ned mot flyet. Det blir alltid kø i den, det vet du. Endelig begynner du å nærme deg inngangsdøren til flyet.

Du går inn og hilser høflig på kabinpersonalet som gliser med det påklistrede smilet alle kjenner til. Sete med nummer 5C, vindusplass, er ditt og du følger køen til du skal av. Du setter deg stille ned, plugger i head-settet og setter på avslappende musikk mens du følger med på menneskene som går forbi deg. Det sitter ingen ved siden av deg enda og du krysser fingrene og håper du får sitte alene. Men til syvende og sist er det ikke alltid sidemannen som er problemet. Du kjenner noen dulte borti seteryggen din og tenker at det sikkert bare er noen som skal sette seg ned bak deg. Men 2 minutter etter den første ristingen kommer det enda et dytt. Du prøver å roe deg selv ned.

Du snur deg og ser ditt verste mareritt. En stor mann med lange ben har tatt plass i setet bak deg. Det forklarer dyttingen, tenker du. Reisefølget hans er et barn på rundt 4-5 år tipper du, mens du samtidig ber til Gud om at barnet kommer til å sovne. Men barnet ser på deg med djevelske øyne, og du kan sverge på at det mimer med munnen «Nei» i det det bryter ut i en konstant skriking som du vet kommer til å gi deg tinnitus senere.

Vi har alle vært borti DEN irriterende flyturen. Enten så er det småbarn som gråter, folk uten intimgrenser, eller rett og slett for lange mennesker. Du kan ende opp med å kjenne ben som presser seg inn i stolryggen din, eller en umettelig skriking fra takeoff til landing. Og da vil du mest sannsynlig bli sittende hele turen å irritere deg over dette.

Om du da i tillegg er redd for å fly vil dette gjøre flyturen din uutholdelig! Dette vet jeg, for jeg liker ikke å fly og av en eller annen grunn får jeg alltid det heldige setet i nærheten av småbarn som skriker, eller mennesker som motbeviser de fysiske lovene. Det er disse øyeblikkene som gjør deg hjelpeløs. Du er stroppet fast, kan ikke flytte deg og du er flere tusen meter over bakken.

Og problemet er at du ikke kan gjøre noe med det. Om du kjefter på noen som har en skrikende unge vil du mest sannsynlig bli møtt med dømmende blikk og en tale om at barn er redde for nye ting, derfor skriker de. Å få de til å tie stille blir som å nekte de å uttrykke følelser. Og du kan hvertfall ikke kjefte på noen som har beina oppi seteryggen din, for det er ikke deres feil at flyet ikke er tilpasset deres fysiske behov. Og det er det faktisk ikke heller! Men de kunne tatt et annet fly. Det er rett og slett ingen annen ting du kan si eller gjøre, annet enn å godta det. Eller ta en sovepille.