Kleenex og antibiotika

11. januar 2012 11:44 av Marie Wiik 

Du våkner med et rykk. Halsen er sår, og nesa har allerede rent over på det nyinnkjøpte putetrekket. Du må ha vann! Du løper febrilsk til badet, som er nærmeste stopp for den etterlengtede væsken.

Idet du harker opp slimet som har lagt seg godt til rette i løpet av natta, slår det deg hvilket unikt fargespill kroppen kan produsere. Og kroppen slutter ikke å fascinere deg der. Det er altså helt utrolig hvor ofte det er mulig å snyte seg, fortsetter det slik kommer kroppen til å dehydreres. Sånn kan det i alle fall virke.

Jeg vet selv hvor kjedelig og ikke minst frustrerende influensa kan være. Det er lenge siden jeg stod opp uten å strekke meg etter smertestillende. Halsen kjennes ut som en vrengt raggsokk, og gjør til tider så vondt at jeg ikke har stemme. Dessuten blir ikke formen noe bedre, tvert i mot så daler den. Og gir seg ikke. Og i det den verste selvmedlidenheten har lagt seg, og jeg tenker at jeg må se framover, så dukker det opp noe nytt som setter prikken over den berømte i’en. Øyekatarr. Sviende, rød og full av puss!

Det er få ting som er så ekkelt som å våkne opp med gjenklistrede øyne. Det pussige er at man glemmer at man ikke greier å åpne dem i det man våkner, og prøver iherdig å åpne dem likevel. Til stor frustrasjon for både øyelokk og øyenvipper, som det går hardt utover. Når du først har karret deg i blinde til badet, og fjernet det som er av skorper rundt de såre øynene så skjer det. Du åpner øynene, men ser ingen verdens ting. Går litt nærmere speilet, og ser til din forskrekkelse at det har lagt seg mørkegrønt slim på hvitøyet. Noe så heslig! Det er med paniske bevegelser du prøver å få skylt ut dritten med saltvannsdråper. Noe som svir, men ikke i nærheten så mye som det antibiotikasalven gjør. Men den må til, og det vet du.

En annen nødvendighet er halspastiller. Disse går det mye av, for med dem kjennes halsen ut som noe annet enn sandpapir for en stakket stund. Det dumme er at flesteparten av pastillene kan være lakserende ved høyt forbruk. På godt norsk: rennaræv. Man får med andre ord prøvd seg på litt av hvert under et influensavirus. Og selv om det kjennes ut som man aldri skal bli frisk, og blir aldri så lite imponert av kroppens evne til å produsere snørr, så blir man frisk til slutt. Du må bare komme deg gjennom flere liter med snørr, fortære flere pakker smertestillende og besøke fastlegen så hyppig at du nærmer deg frikortet med stormskritt. Husk bare på å vaske hendene godt når du går ut av det bakteriebefengte klasserommet når du endelig har blitt frisk!

Stengt for kommentarer.