Livet uten dopapir

Når man blir glad for at det er igjen dopapir et par dager til, vet man at man bor i kollektiv. Ukentlig er dopapir problemet, hvem skal kjøpe? Vi kunne jo selvsagt klart oss uten, det er jo bare å riste litt nedentil, men om man har gått på en smell å lagt en kabel uten dopapir, er det ikke bare å riste nedentil.


Vi er fire jenter, og to gutter under samme tak, alle sammen studenter. Alle har hvert sitt rom på ni – ti kvadratmeter med sine ting og sine hobbyer, resten deler vi. Jeg bor med fem trivelige mennesker, og vi går godt overens alle sammen, men det er alltid ett men….

Her tror alle at mor er her for å rydde etter seg, men det ender alltid opp med at én tar oppvasken for alle seks personene, av og til for noen ekstra. Det ligger skittentøy i gangen, på badet og helt sikkert i kjøleskapet. Ingen orker å bidra i fellesområdet. Det er alltid noe noen klager over, vi planlegger jo å gjøre noe med det… Men, vi skyver problemene unna oss hele tiden, akkurat som når man får en middag man ikke liker, man bare skyver den til alle sider så det skal se ut som at den er spist av.

Tegneseriebladene jeg har lagt igjen ved doen er uleselige, for ingen orker å tømme sluket i dusjen så det flyter bestandig vann over hele gulvet hver gang noen har dusjet. At tegneseriebladene er våte er ikke det verste, men når man må tørke seg i baken med vått dopapir er det noe som ikke stemmer.
Kjøkkenet ser bestandig ut som en stor, ekkel og uhelbredelig kjønnssykdom. Det er matrester, sausflekker, masse oppvask og aldri oppvaskmiddel. Søpla er som en pyramide, en byggekonkurranse som aldri ender, og støvsugeren vår funker ikke fordi det ligger pizzarester i støvsugerslangen. I gangen ligger det en stabel med pizza- og melkekartonger, i tillegg er en stor stabel med plastposer godt plassert inntil døra.

Det som er fint ved å bo i kollektiv er at naboen alltid har godteri på lur, eller muligheten til å låse opp, om man har glemt nøkkelen. På søndagene møtes som oftest alle på kjøkkenet for å klage om fyllesyke, eller gårsdagens dumheter.
Man lærer en del om hverandre når man bor i kollektivt, både på godt og vondt. Foreksempel i dag, tegneseriebladene var tørre, men det var tomt for dopapir.