Hørt i døra
11. januar 2012 11:37 av Andreas Trygstad
Livet som dørvakt er stille etter stormen. Folk gjør sitt ytterste for å trene mer og drikke mindre. Utestedene som var fylt til randen i julebordssesongen, er glisne.
Dørvaktene puster lettet ut, vel vitende om at det er ett år til neste gang køen preges av
slipsknuter som glir ned og kjoler som glir opp. Ett år til neste gang hvor alle former for folkeskikk og manerer legges bort.
Julebordene melder sin ankomst i kjent stil.
- Halloooi, jeg schkall inn jeg!!!!!!!!
- Beklager kompis, men i kveld tror jeg du har fått litt for mye å drikke.
- Men…
- Jo, du må nok ta deg en liten luftetur.
Den høfligste måten for å si “Sorry kompis, du er dritings”.
Sjefen i firmaet kommer tilbake og tar meg i skulderen; Hei! vi legger igjen utrolig mye penger her, det er vi som betaler lønna di.
- Han er ikke full, han har jo bare drukket to øl ikveld.
Jeg hører hva mannen sier og snur meg tilbake mot min uønskede gjest. En mann i slutten av 30-årene, stolt eier av stasjonsvogn. Han er tobarnsfar og har vært gift i åtte år. Den høyre skohælen er alt som holder han tilbake fra å segne om i Trondheimvinterens mange badekar av is og vann.
- To øl, mumler jeg for meg selv.
-Nei! Jeg beklager, dette går ikke.
Sjefen for i julebordsselskapet er synlig fornærmet og gjør et tegn til resten av følget om at de skal forlate stedet.
- Dette er uhørt! Vet du hvem jeg er? Jeg skal få deg oppsagt, makan til dårlig dørvakt.
Jeg står i døra mi, ubrydd og tenker mitt.
- Jaja, noen må jo ha denne jobben også. Alle kan ikke komme inn på politihøgskolen. Lær deg litt folkeskikk gutt, skriker mannen i ansiktet på meg før han strammer slipsknuten og stavrer seg bortover det islagte fortauet med resten av følget.
Jeg sitter igjen en erfaring rikere: Jeg har endelig lært hva folkeskikk er.
Mandag fjerde januar går jeg ut fra treningsstudioet etter årets første økt. I døra kolliderer jeg med en mann i 30-årene på vei til trening. Jeg beklager meg og sier stig på. Jeg går videre, vel vitende om at mannen jeg åpnet døren for er den samme mannen jeg nektet en måned tidligere.
Han senker blikket og nikker et takk for sist før han går tilbake til sine daglige gjøremål.